Frontruta Nr.1 - 2003

Nytt fra styret januar - mars 2003

 

John-Peder Denstad

Sekretær BSF

 

Nedenunder følger en oversikt over noen av de vesentligste saker styret har behandlet. Enkelte saker som ikke er nevnt eller kun er kort omtalt her, er omtalt i egne innlegg andre steder i medlemsbladet.

 

Sykdom og uførhet ved Team Trafikk AS – Inkluderende Arbeidslivsvirksomhet.

Team Trafikk besluttet i november 2002 å inngå avtale om et mer inkluderende arbeidsliv med Trygdeetatens Arbeidslivssenter i Sør-Trøndelag. Styret i BSF har siden hatt denne saken jevnlig på sakslista for å kunne ligge i forkant av prosessen med å konkretisere avtalens innhold i Team Trafikk. Drøftelsene i BSF-styret har blant annet tatt utgangspunkt i: Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, gjeldende fra 1.2.2003 mellom Team Trafikk AS og Trygdeetatens Arbeidslivssenter i Sør-Trøndelag, Notat fra Defacto kurs 17.- 18. juni 2002 om inkluderende arbeidsliv (IA), IA-prosjektet – innhold og utfordringer og Mål og tiltak for å få et mer inkluderende arbeidsliv i Aker Verdal.

 

I henhold til avtalen skal arbeidskjøper sammen med tillitsvalgte / ansattes represen­tanter sette egne delmål for de enkelte punktene i intensjonsavtalen (innen 12 uker etter avtaleinngåelse). Det skal også etableres rutiner for oppfølging av sykemeldte i samarbeid med de ansattes representanter (innen 12 uker etter avtaleinngåelse). Våre tillitsvalgte har en viktig oppgave i å bidra til at bedriften utformer realistiske og gjen­nomførbare målsettinger og ru­tiner for å følge opp avtalens forpliktelser og rettig­heter.

Styret i BSF vedtok følgende i møte 17.2.2003: ”Ole Roger Berg, Harald Sehm, Tore Norum og John-Peder Denstad inngår i en arbeidsgruppe i BSF som skal jobbe med saken. Det må kreves ny organisering av sykefraværsgruppa, som må omdannes til en styringsgruppe med bred representasjon fra tillitsvalgte og Team Trafikk sin ledelse. Saken settes opp på BSFs styremøter framover.”

 

Møter om oppfølging av IA-avtalen har blitt avholdt med Team Trafikk 7. februar og 26. februar 2003. Det ble orientert om avtalen på medlemsmøtet i BSF 4. mars 2003. Pr. dato jobber partene i Team Trafikk med å bli enige om målformuleringer, tiltak, iverksettingstidspunkt for ulike tiltak med mer.

 

Sammensetning / representasjon i bedrifts­utvalg (BU) og arbeidsmiljøutvalg (AMU) i Team Trafikk AS.

Styret i BSF behandlet saken i møter 8. januar og 21. januar på grunnlag av en henvendelser datert 3.1.2003 og 10.1.2003 fra Team Trafikk AS.

Verkstedet på Sorgenfri er fra 1.1.2003 blitt en del av Team Verkstedsenter AS. Dette får følger for sammensetningen av BU og AMU, ved at Frank Andresen og Tor Sandstad m/varamedlemmer fra verkstedet trer ut av disse utvalgene.

Team Trafikk AS foreslo derfor følgende endring: BU: Kristian Fjelnset og hovedverneombud Harald Sehm, som begge i dag møter fast i BU uten stemmerett, trer inn som faste medlemmer med virkning fra 1.1.2003. AMU: I og med at både Frank Andresen fra ledelsen og Tor Sandstad fra Buss- og Sporveiens Verkstedforening (BSV) m/varamedlemmer fra verkstedet har gått ut, opprettholdes lovens krav om likt antall medlemmer fra ledelsen og de ansattes organisasjoner, og AMU består med virkning fra 1.1.2003 av 6 medlemmer m/varamedlemmer.

 

Styret i BSF vedtok følgende i møte 8.1.2003: ”For å opprettholde informasjon og kontakt med verkstedet, ønskes en repres­entant fra BSV og en fra verkstedledelsen som observatører i BU. Vi støtter for­slaget om hovedverneombud Harald Sehm som fast medlem i BU. I stedet for Kristian Fjelnset fra ledelsen foreslår vi en ledelsesrepresentant fra Bussdrift, Roger Aamo, som fast representant i BU. Vi ønsker fremdeles fire tillitsvalgte som representanter i AMU. Hovedtillitsvalgt Ole Roger Berg foreslås som ny representant i AMU. Vi fore­slår at en ny representant fra ledelsen m/teknisk innsikt inngår som ny 4. rep­resentant i AMU fra ledelsen. Arbeid og vedtak i BU og AMU og andre utvalg settes som fast punkt på dags­orden i styremøter i BSF.”

 

 

Samarbeidsforhold mellom partene i Team Trafikk AS.

Styret i BSF ble innkalt til et møte med ledelsen i Team Trafikk 6. januar 2003. Bakgrunnen for møtet var en artikkel skrevet av BSFs leder i Frontruta nr. 5—2002. Protokoll fra drøftingsmøtet ble gjennomgått og tatt til orientering av styret i BSF i møte 21.1.2003.

 

Pensjonsordning i Team Trafikk AS og Team Møre AS.

Konsernstyrets vedtok 16.12.2002 pensjonsordninger gjeldende fra 1.1.2003. Kon­sernstyret vedtok at ved nyansettelser etter 1.1.2003, skal det tas inn en formulering i ansettelsesavtalen om at man ”blir tatt opp i dagens ordninger, men at dette kan bli reversert og ny og endelig ordning iverksatt med virkning fra 1.1.2003.”

Forslag datert 3.1.2003 fra Team Trafikk til standard tekst til bruk i ansettelsesavtalene er følgende: ”De blir tatt opp bedriftens pensjonsordning, men dette kan bli reversert og ny og endelig pensjonsordning for Dem kan bli iverksatt med virkning fra 1.1.2003.” Styret i BSF tok i møte 8.1.2003 forslaget til etterretning.

 

Krav om drøftinger/forhandlinger etter HA § 9-4 – omlegginger av driften / nedbemanning.

På grunnlag av krav datert 18.12.02 fra LO utvalget i Team Konsern og protokoll fra drøftingsmøte 3.1.03 mellom LO utvalg konsern og Team-konsernet, drøftet styret i BSF saken i møte 21. januar 2003.

 

Arbeid i Bedriftsutvalget, Arbeidsmiljøutvalget og andre utvalg.

Styret i BSF gjennomgikk i møte 21.1.2003 protokoll fra BU-møtet 15.1.2003. Styret vedtok å følge opp saken ut i fra at det er behov for en grundig gjennomgang av el-billetteringssystemet i sin helhet, rutiner, informasjon om systemets virkemåte, praktisering og instrukser osv.

 

Lønnsplassering av ansatte i Klargjøringshall v/Team Trafikk AS - uenighetsprotokoll.

Forhandlingsmøte om saken ble avholdt 4.12.02 mellom LO-utvalget og Team-Trafikk AS. Partene ble ikke enige, og en uenighetsprotokoll ble underskrevet. Saken er oversendt fra BSF til Norsk Kommuneforbund. Styret i BSF drøftet i møte 21.1.2003 videre prosess i saken.

Distinksjoner - sjåføruniformer i Nettbuss.

Styret i BSF diskuterte saken i møte 17.2.2003 på grunnlag av et brev datert 18. januar 2003 fra Bilpersonalets landsråd, Norsk Jernbaneforbund (NJF). Vedlagt brevet lå et forslag fra avd. 64 i NJF hvor ansatte i busselskap var gitt ulike distinksjoner avhengig av type ansettelse og stilling. Styret diskuterte saken blant annet ut fra erfaringer med å bruke distinksjoner for å oppnå respekt blant passasjerer / publikum og ut i fra forhold knytta til yrkesstolthet og eventuell forebyggende effekt mot trusler og vold. Styret i BSF vedtok å avvise forslaget fra NJF.

 

Drap på Valdresbussen 16. februar 2003

Styret i BSF diskuterte saken i møte 17.2.2003, blant annet behov for å stanse i trafikken for å markere respekt for sjåføren under begravelsen. Styret vedtok: ”Ole Roger Berg tar opp forslaget med sentrale kontaktpersoner i NKF, andre forbund og Transportbedriftenes Landsforening (TL).”

 

Valg av resterende tillitsverv BSF.

På grunnlag av protokoll fra årsmøte i BSF 21.1.2003, komplett liste over tillitsvalgte i BSF år 2002, liste over representasjon overfor Team Trafikk AS 2002, liste med oversikt over ekstern representasjon 2002 og liste med oversikt over interne utvalg i BSF 2002, diskuterte styret i BSF saken i møte 4.2.2003. Komplette valg ble gjort som utfylte årsmøtevalgte tillitsvalgte.

 

Endring av tittel BSF sosialtillitsvalgt til kollegakontakt.

Styret vedtok i møte 8.1.2003 å endre tittel sosialtillitsvalgt til kollegakontakt fra og med 1.1.2003

 

Årsmøte BSF 21.1.2003 – oppfølging av ved­tak om målsettinger for 2003 - handlingsplan

BSFs målsettinger for 2003 ble vedtatt på årsmøtet. Styret skal konkretisere målsettingene i en handlingsplan. Dette ble gjort i styresamling for BSF 11. og 12. mars 2003. Ansvar for ulike tiltak / oppgaver ble da fordelt på styrets medlemmer.

 

Trondheimskonferansen 7. – 9. februar 2003 – ”Samling for felleskamp for arbeid og faglige rettigheter” i regi av LO i Trondheim.

Styret i BSF vedtok følgende i møte 21.11.2003: ”Børge Tingstad, Harald Sehm, Ole Roger Berg og John-Peder Denstad meldes på til konferansen. Rune Straumann, Roland Knutsson og Tore Johansen kommer nærmere tilbake til evt. påmelding.”

 

Årsmøte LO i Trondheim 8.4.2003 – forslag fra BSF.

Styret i BSF vedtok i møte 17.2.2003 å fremme følgende forslag til årsmøtet i LO i Trondheim:

Forslag 1: Prosjekt Kafé / Pub ”Nettverket”

LO i Trondheim vil be Arbeidernes Økonomiske Fellesorganisasjon (AØF) sette fortgang i planene med å sette i gang en Kafé / Pub som et sosialt og kulturelt sam­lingssted for fagorganiserte og andre engasjerte mennesker i Trondheim. Kafeen / puben skal drives seriøst og som et nonprofitt firma.  Det nedsettes en prosjektgruppe som står ansvarlig for utredningen.

Begrunnelse:

Det eksisterer, etter vår mening, et stort behov for et uformelt samlingssted for organ­iserte og engasjerte mennesker i alle aldersgrupper i Trondheim. Et sted der du kan gå for å treffe kjente og ukjente, diskutere fag og politikk, slappe av med en kaffe eller en pils, ta et uformelt møte, spise lunsj, ta en matbit etter jobb, spille på gitar, synge en sang sammen med andre, lese avisa eller slå opp i et oppslagsverk.

Kafeen kan være et møtested både på dagtid og på kveldstid. Noen kvelder kan en del av Puben være avsatt til et diskusjonstema, noen kvelder kan det være en lokal artist som opptrer, men det skal alltid være plass til de som kun vil kose seg og slå av en rolig prat.

Blant målgruppene er også pensjonerte fagorganiserte, arbeidsledige, kolleger med annen kulturell bakgrunn, de politiske ungdomsorganisasjonene og andre aktivister. (Denne lista er ikke uttømmende). Vi har jo en glimrende markedsføringskanal gjennom de mange nettverkene som eksisterer i dag, både i og utenfor fagbeveg­elsen.

Med mange tillitsvalgte og andre fagorganiserte eller engasjerte mennesker samlet på en plass til alle døgnets tider, vil kafeen også kunne fungere som et verveområde for fagbevegelsen og andre organisasjoner, uten at dette skal være påtrengende.

 

Vi tror at både fagbevegelsen og andre organisasjoner vil tjene på et uformelt treff­sted der man kan bryte meninger, diskutere ideer, danne nye nettverk eller bare kose seg sammen med sine venner.

Vi tror dette kan bli et uformelt møtested for unge og gamle, arbeidere og intellektu­elle, nordmenn og folk med annen kulturbakgrunn, kvinner og menn, homofile og heterofile. Kanskje kan dette utvikle seg til å bli et kulturelt og politisk kraftsenter i byen.

Noen forutsetninger:

Det må foretas en markedsundersøkelse blant målgruppene.

Det må avklares om fagforeningene og andre organiserte grupper er villige til å bevilge penger til aksjekapital.

Det må finnes et passende lokale i sentrum av byen.

Vi må finne de ildsjelene (med nødvendig kompetanse)som trengs for å starte et slikt sted.

 

Forslag 2: Samarbeid før og etter valget til høsten.

LO i Trondheim må ta et initiativ, på linje med det som skjer i Oslo, der vi forsøker å samle de ikke borgelige partiene i Trondheim til et forpliktende samarbeid basert på fagbevegelsens grunnleggende verdier, med sikte på å få til et regimeskifte i byen til høsten.

 

Forslag på kandidater til tillitsverv i LO i Trondheim.

Arne Byrkjeflot foreslås som ny leder av LO i Trondheim.

John-Peder Denstad foreslås gjenvalgt som sekretær i LO i Trondheim.

Børge Tingstad foreslås som nytt medlem av valgkomitéen i LO i Trondheim.

Harald Rokkones foreslås gjenvalgt som medlem av politisk utvalg i LO i Trondheim.

 

1. mai 2003 - paroleforslag.

På grunnlag av brev av 2.1.03 fra LO i Trondheim, vedtok styret i BSF 17.2.2003:

”Følgende forslag fremmes: Forsvar sykelønnsordningen og Arbeidsmiljøloven. Det fremmes forslag om en parole om styrking av kollektivtrafikken. Vi foreslår at demonstrasjonstoget inneholder kun 6 hovedparoler.”

           

Søknader om økonomisk støtte.

c)                     Styret har ikke behandlet noen søknader om økonomisk støtte.

 

Annet.

Av andre saker ikke nevnt over som styret har behandlet i perioden januar – mars 2003 nevnes: Årsmøte BSF tirsdag 21. januar 2003; Møteplan BSF 2003; Utsending av innkalling til styremøter BSF; Arbeid i Studieutvalget – kursvirksomhet; Redaksjonskomitéen Frontruta; Forslag på nye kandidater til NKF Sør-Trøndelags styre og utvalg 2003; Nytt forbund NKF og NHS – kontingent; NTL i streik ved PRIMA AS – fikk gjennomslag; Solidaritetsstiftelsen Tverrfaglig Samhold – Søknad om økonomisk / moralsk støtte for Bjørn Standal (Color Line); Innkalling til årsmøte i Arbeiderbevegelsens Arkiv i Trøndelag den 7. mars 2003.

 

 

 

Dette er sakset fra Rogalands avis. Kanskje du så programmet på TV?  Kan det være noe for oss? Foreningen vil i løpet av våren vurdre å starte en anti- mobbekampanje. Vi utfordrer ledelsen til å være med. ORB

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Bossmennene sluttet å kaste skitt

 

Bossmennene i Stavanger kuttet ut den rå tonen på jobben – og fraværet ble halvert på et par måneder. – Det har gjerne vært for tøft, innrømmer tillitsvalgt Egil Gundersen.

Slenging med kjeften og sterk intern konkurranse, slet hardt på byens bossmenn. Siden i høst har renovatørene deltatt i en prosess for å bedre arbeidsmiljøet.

– Tonen har vært litt fleipete, miljøet er jo mannsdominert, sier plasstillitsvalgt Egil Gundersen i Stavanger Renovasjon KS.

Med et sykefravær på 15 prosent over flere år, ville Stavanger Renovasjon hatt små muligheter til å vinne konkurransen om å tømme bosset i byen. Fra nyttår skal jobben ut på anbud, og konkurrentene har verken pensjonsordninger eller andre sosiale goder de kommunale renovatørene har hatt i årevis. Nå er sykefraværet halvert på noen måneder – og prosessen for å bli kvitt mobbingen får æren.

– De har forstått at måten de oppfører seg på betyr noe, sier NRK-journalisten Bitte Vatvedt i Faktor.

– De hadde to måter å mobbe på, fortsetter Bitte Vatvedt:

– Folk er store i kjeften, du må være tøff og ha kvikke uttrykk. De var heller ikke redde for å si de stygge og såre tingene, sier journalisten, som ble med bossmennene på jobb i 14 dager.

Den andre måten er mobbingen oppover.

– Som på de fleste arbeidsplasser er det vanlig å klage og beskrive verden som bedrøvelig og sjefene som håpløse. Eksempler på dårlig ledelse ble brukt for alt de var verdt. Det er ikke moro å gå på jobb når kulturen er så negativ, sier Bitte Vatvedt.

– Prosessen har også gått på forholdet til ledelsen. Vi har følt en ovenfra og ned-holdning som ofte føltes som en form for mobbing, sier Egil Gundersen.

Metoden for å bli kvitt mobbeondet var nesten naivt enkel: Gammelt gruff fra fortiden ble gravlagt. Folk som hadde vært på kant ble oppfordret til å se noe positivt i hverandre.

NRK-journalisten er imponert over hvor åpne Stavangers bossmenn var.

– Mange innrømmet at de har mobbet. Det hadde en sterk smitteeffekt at en av de sentrale personene i miljøet erkjente at han mobbet.

Anne-Grete Skofterød fra Arbeidsmiljøsenteret har hjulpet bossmennene til å skjønne hva de holder på med.

– Jeg er ikke overrasket over at sykefraværet har gått så drastisk ned. Disse gutta har vist en uvanlig åpenhet til å gi av seg selv i den prosessen vi har hatt, sier Skofterød til nrk.no.

Bosstømming er ikke så fysisk krevende som det var før bilene ble utstyrt med heiser, men i programmet snakker karene om det psykiske presset. Myten om late kommunalt ansatte blir slått i hjel. Bossmennene løper når de jobber, selv om de ikke går på akkord.

– Det er prestisje å være rask i jobben. Å komme sist inn etter jobb er et nederlag. Å kjøre på noe i de trange gatene er rett og slett å drite seg ut, sier Vatvedt.

– Med 300 000 i grunnlønn og overtid tjener de godt, men de tar ikke ekstrajobber, som var vanlig før i tiden, sier hun. Til det er presset på jobben for stort.

Bossmennene har godtatt økt arbeidsinnsats på over 20 prosent, men nekter å godta invidiuell avlønning.

– Alle vil tjene den kronen ekstra, men mange vil føle det som et nederlag hvis de ikke når opp. Det vil bli et klasseskille, sier plasstillitsvalgt Egil Gundersen.

Gundersen er lite begeistret for tanken om at bosset i Stavanger skal ut på anbud.

– Vi er ikke redde for konkurranse, den hansken skal vi ta. Men servicen blir dårligere, det blir slutt på å rygge inn tverrgater. Spannene må samles på én plass, sier Egil Gundersen.

 

 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Fra Hovedverneombudet.
En vinter er på hell, strøsand, sneiper og mye annet rart dukker frem ettersom råtten snø forsvinner. Vinteren som var må vel beskrives som en ”snill” variant. I forhold til fjoråret opplevde jeg denne som bedre på flere områder: Vintervedlikehold var bedre, selv om det også i år var litt for mange glipper. Kanskje verst mht strøing ved væromslag. Varme i vogner ved uttak ble betraktelig bedre etter nyttår. Standarden på vinterdekkene, inkl beholdningen av pigg oppleves som bedre i år enn tidligere. Avsnitt. Det er skiftet dekkleverandør, Dekkmann er den nye leverandøren. Etter en vinter med gode dekk så stilles det store krav til en ny leverandør. Jeg regner med at Team orienterer nærmere om dette med ny leverandør.  Varme/ventilasjon. Klimaanlegg er i følge Team uaktuelt i våre busser. Skrev i forrige utgave om akseptabel temperatur i buss, og det svar vi fikk fra Team. Det var ingen aksept for å sette en standard høyere enn dagens når det gjelder temperatur i buss på kalde dager. Når det gjelder det motsatte, de varme dagene så var tydeligvis ikke det verdt et svar en gang. Arbeidstilsynet har fattet interesse for saken, og jeg skal nå i møte med tilsynet. Om det kommer noe ut av et slikt møte får vi se, og komme tilbake til. Men det er viktig for oss at bussen holder seg varm hele driftsperioden, likeså at det er levelig på de varme sommerdagene. Sendte brev til Statens Veivesen vedr. sikring av ski med mer ved kjøring til skolenes skidager. Statens veivesen ga svar tilbake , som jeg har videresendt Team. Jeg tolker SVV sitt svar dithen at ski og annet gods skal sikres i henhold til kjøretøyforskriften . Inntil vi får en felles forståelse i bedriften så vil jeg oppfordre dere til å sørge for at ski, staver og brett legges på barnevognplassen. Avsnitt. Busskjøp: Mandag 24 mars bestemte Team seg for hvilke busstype som skal kjøpes. Torsdag 27 er vi fortsatt ikke underrettet. Det vi vet er at det skal kjøpes 8 stk 15 m. Både HVO og BSF har vært inne for orientering mht karosseri, antall busser med mer. Det blir Vest karosseri. Vi har bedt om bakdør, altså 2+2+1, også bedt om video overvåking av fører og passasjer område som et tiltak mot ran og overfall. Det står mellom Scania og Volvo. Vi har sagt at vi ønsker Scania ! Avsnitt. 30 sone i midtbyen er noe som kan ”forverre” vårt arbeidsmiljø. Mange av oss har prøvd å senke hastigheten ned til 30, i rush vil dette fungere men resten av døgnet vil nok 40 ha vært å leve med. Imidlertid ser det ut til at  politikere også her ser at de må tenke seg om, gjerne før de innfører  tiltak . Føler også at vi sliter rundt i trafikken fordi lyskryss ikke er optimalisert i forhold til kollektivtrafikken. Her kan nevnes kryss  Jarlevn x Stiklestadv, lovt justert Januar 2002. Smedbakken, for kort intervall ut av byen, skal bli bedre, usikkert når. Lyskrysset i  Sivert Thonstad x Bjørndalen  er jeg også i tvil om har noen positiv effekt for bussen. For øvrig må jeg be Dere om å slutte å kjøre på fortauet i Sivert Thonstadsv.  Vi må ikke bli lovbrytere pga at andre gjør en dårlig jobb mht vintervedlikehold. Avvent på møteplassene, og er ikke disse brøytet godt nok så gi beskjed om det, og velg alternativ trase til traseen blir meldt i orden. Blir vel først til neste år at denne problematikken oppstår igjen…Avsnitt. Må også denne gangen mase om varmehendler og takluker. Husk å koble vogna, åpne kraner og brytere for varme, steng av vifter, fm radio  og steng taklukene. Blank ut skiltkassen. (Lever evt feilrapport og journal).  Da sørger du for at neste som bruker vogna får en god start på dagen/ettermiddagen. Også klargjøringshallen får en bedre arbeidssituasjon.  Jeg vil i nærmeste fremtid organisere en HMS runde med fokus på førerplassen, håper jeg slipper å logge avvik som går på det som er nevnt over. Til slutt.: Stor honnør til arbnr 652 Odd Gunnar Sjåfjell som på eget inniativ har forhandlet frem en god avtale for Team ansatte  for trening i ”3t kjeden”. Flott av Team å bidra til trekk på lønn for de som ønsker å delta. Hittil har 80 stk meldt seg på !! Jeg har, har du ? Blir vi de sprekeste  sjåførene i nettbuss konsernet ??  Vi får følge med. Minner også om bedriftsfotball lagene. Sesongen starter snart.
Fortsatt fin vår, hilsen HVO Harald sehm

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Lovspalten:

Sakset fra Arbeidstilsynets hjemmeside

Nye grenser for overtidsarbeid

Arbeidsmiljølovens § 50 som omhandler grensene for lengden av overtidsarbeid er endret. Endringene trådte i kraft 28. februar 2003. Bakgrunnen for endringen av overtidsreglene er ønsket om å oppnå økt fleksibilitet, herunder gjøre det lettere for bedrifter å konkurrere om oppdrag som medfører arbeidstopper.

Hva er overtid ?

Den ordinære daglige og ukentlige arbeidstiden skal fremgå av arbeidsavtalen din. Mange av de som har tariffavtale, har avtalt 37,5 timer per uke. Dersom det blir arbeidet mer enn avtalt, men innenfor det lovens § 46 definerer som den alminnelige arbeidstid, vil dette være såkalt merarbeid etter arbeidsmiljøloven. Overtidsarbeid blir det først når det arbeides ut over dette igjen. Alminnelig arbeidstid etter § 46, er normalt 9 timer pr. dag og 40 timer per uke. I tilfeller med skiftarbeid, søndagsarbeid, arbeid om natten m.m., er alminnelig arbeidstid 38 eller 36 timer pr uke.

Hvor mye kan arbeidstakerne arbeide pr. døgn ?

Arbeidsgiver kan pålegge den enkelte arbeidstaker å arbeide opptil 14 timer pr. døgn. I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om en samlet arbeidstid på inntil 16 timer pr. døgn.

Arbeidstid pr. uke og pr. 4 uker

Grensene for hvor mye overtid arbeidstakeren kan arbeide pr. uke og pr. 4 uker er opphevet. Grensene er erstattet med en ny regel om hvor mye gjennomsnittlig arbeidstid arbeidstakeren kan arbeide pr. uke over en periode på 4 måneder. Summen av ordinær arbeidstid, merarbeid og overtid skal i gjennomsnitt ikke overstige 48 timer pr. uke. Fire-måneders perioden kan på visse vilkår utvides til seks måneder. I virksomheter som er bundet av tariffavtale kan perioden utvides til ett år etter avtale med tillitsvalgte.

Arbeidsgiver kan gjennom sin styringsrett bestemme hvordan overtidsarbeidet skal fordeles innenfor beregningsperioden (på 4 måneder, 6 måneder eller 1 år). Arbeidsgiver kan likevel ikke gå utover 14 eller 16 timer samlet arbeidstid pr. døgn, se ovenfor, og må holde seg innenfor årsgrensen for overtid på 200 eller 400 timer, se nedenfor.

Hvor mye kan arbeidstakerne arbeide pr. år ?

Arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakeren å arbeide inntil 200 timer overtid pr. kalenderår. Det er kommet en ny regel om at den enkelte arbeidstaker på frivillig basis kan avtale ytterligere 200 timer i tillegg, dvs. inntil 400 timer overtidsarbeid pr. kalenderår. Avtalen skal være skriftlig. På Team blir grensene for de fleste henholdsvis 320 og 520 timer

Avtalene som inngås må være forsvarlige i forhold til arbeidstakernes helse, velferd og sikkerhet

Begrensninger i arbeidsgivers styringsrett

Regelen om at overtidsarbeidet skal søkes fordelt på en slik måte at en unngår for stor belastning for den enkelte arbeidstaker er beholdt. Overtidsarbeidet må derfor ikke konsentreres slik at det går utover helsen til den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver har ellers plikt til å ordne arbeidstiden slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes, jf aml. § 12 nr.1. I tillegg plikter arbeidsgiver å frita arbeidstaker fra å utføre merarbeid og overtidsarbeid når denne av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det, jf aml. § 49 nr.2.

Det er fortsatt kun i begrensede tilfeller at det er adgang til å arbeide merarbeid og overtid (§ 49 nr. 1). Dette gjelder bl.a. ved uforutsette hendinger og uforutsett arbeidspress, når det er mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse eller det på grunn av sesongmessige svingninger oppstår et særlig arbeidspress, og når det er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade. Merarbeid og overtidsarbeid er ikke tillatt gjennomført som en fast ordning.

Krav til føring av lønningslister

Regelen om at det skal føres lønningslister som viser antallet overtidstimer pr. uke og pr. kalenderår for den enkelte arbeidstaker gjelder fortsatt (aml § 52). Listene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte.

 

-----------------------------------------------------------------------------------

 

Dette er sakset fra Transportforum nr. 2 i år. Vi er i alle fall enige med arbeidsgiverne om at anbud ikke er tingen for oss. Mye fornuftig som står her ellers også. Bra innlegg, Arne!

En liten utfordring til ledelsen: Hvor står bedriftskulturen i Team i forhold til visjonen om ”det gode arbeidet”?  ORB

 

Noen virkninger av anbud

Av Arne J. Nymo, styreformann i Transportbedriftenes Landsforening

 

I debatten om organisering og avtaleformer i de siste årene har noen ment at anbud er oppskriften på en «nødvendig hestekur» for å fremtvinge effektivisering i bransjen, mens andre har advart om at anbud i praksis betyr en rasering av rutebilnæringen.

Nå kommer de konkrete virkningene av anbud til syne i det praktiske liv. Forskningsstiftelsen FAFO har nylig gjennomført en studie av hva som faktisk skjer med de ansatte når et etablert rutebilfirma taper anbud og må avvikle virksomheten, hva som skjer med kompetansen og bransjens omdømme, og hvilke konsekvenser dette har for rutebilbransjen. Rapporten konkluderer med at utviklingen i rutebilbransjen, der flere og flere bussruter legges ut på anbud og konkurranseutsettes, viser tendenser som bryter med «det gode arbeid», der trygghet i jobben, medbestemmelse, dialog, følelsen av å bli hørt og verdsatt, og tilrettelegging for utvikling og kompetanseheving er sentrale komponenter.

Vår bransje er i likhet med resten av næringslivet utsatt for konkurranse, og kampen om offentlige midler til gode formål er en hard kamp, selv for en næring som ivaretar en viktig samfunnsfunksjon: mobilitet for alle. Kravet om kostnadseffektivitet gjelder nådeløst på alle samfunnsområder. Spørsmålet er om anbud er det rette virkemiddelet dersom kundene og samfunnet på sikt skal få mest mulig produkt for pengene. Sammenligninger mellom Norge, nesten uten anbud, og Sverige, med nesten bare anbud, viser at effektiviseringen har vært større i Norge enn i Sverige. Dette viser at det faktisk finnes bedre svar.

I alle bransjer er det et sett av betingelser som må være oppfylt for at et godt produkt skal kunne skapes og bringes helt fram til kunden hver dag, året rundt og år etter år. Sjåfører og materiell er de to viktigste innsatsfaktorene i rutebilbransjen. For dem som bare ser næringen fra utsiden kan det kanskje virke som om tilstedeværelsen av disse er alt som skal til, men all erfaring tilsier at et godt produkt henger nøye sammen med en god bedriftskultur der «det gode arbeid» får fram det beste i hver enkelt ansatt. En slik bedriftskultur kan ikke vedtas - den utvikles over en tid som er betydelig lengre enn en anbudsperiode.

FAFO har gjort et viktig arbeid. Ikke fordi resultatene er overraskende. Tvert imot, de er som forventet. Det viktige er at det nå er gjennomført et systematisk arbeid med en omfattende dokumentasjon om alvorlige virkninger av anbud i bransjen, virkninger som bidrar samfunnsøkonomisk negativt.

 

 

 

 

 

 

 

Sak