Frontruta nr 2 - 2001

 

Nytt fra styret

januar – april 2001

Nedenfor følger en oversikt over noen av de vesentligste saker styret har behandlet.

Handlingsplan for BSF i årsmøteperioden

På grunnlag av årsmøtevedtak om BSFs 8 målsettinger, har styret fast­satt tiltak, virkemidler, ansvar og tidsplan for gjennomføring/evaluering av målsettingene.

 

Ø     Mål 1: Ingen reduksjon i rettigheter etter fusjonen.

Ø     Mål 2: Bedre rammevilkår for kollektivtrafikken. Kollektivkampan­jen;

Ø     Mål  3: Styrke og synliggjøre foreningen ytterligere;

Ø     Mål 4: Bedre arbeidsmiljø og trivsel på jobb for alle, herunder bedre turnuser;

Ø     Mål 5: Styrke opplæring og kompetanse for tillitsvalgte og medlem­mer;

Ø     Mål 6: Et vellykket 100 års jubileum med kjempefest;

Ø     Mål 7: Styrke arbeidet i aksjonen for velferdsstaten;

Ø     Mål 8: Flere medlemsfordeler og bedre service for medlemmene;

 

Under mål 1 har styret vedtatt å ta initiativ til å kalle inn til et møte/felles kurs med tillitvalgte i HOB. Under mål 3 har styret vedtatt i nær fremtid å gjennomføre et fellesmøte med alle som har tillitverv i BSF. Hovedsak er BSFs mål og handlingsplan for år 2001 med oversikt over tiltak og vir­kemidler. Under mål 8 har styret behandlet et utkast fra Din Mening til en intern spørreundersøkelse for å vurdere om og hvor BSF bør bedre ser­vicen overfor sine medlemmer. Undersøkelsen blir gjennomført kort tid etter påske.

Organisasjonsdebatt i Norsk Kommuneforbund (NKF)

 

Styret har på flere møter diskutert samarbeidsprosjektet mellom NKF og Norsk Helse- og Sosialfor­bund (NHS). Følgende dokumenter er lagt til grunn for diskusjonen; Debatthefte 1; Temahefte om historisk bak­grunn, forbundene i dag og utviklingstendenser og utordringer; Debatthefte 2; Rammemodell for et nytt forbund, grunnprinsipper, oppgaver og ar­beidsområder; Debatthefte 3; Svarhefte samt et eget  kort hefte om sa­ken som var vedlagt et nr. av fagbladet ARENA. Fordeler og ulemper med samarbeidsprosjektets problemstillinger og løsninger samt styrets innstilling i saken blir fremlagt for behandling på medlemsmøte 18. april.

 

Kollektivkampanjen

Nestleder og sekretær deltok på Kollektivkampanjens seminar i Oslo 10-11. mars 2001. Saken er omtalt i Minifrontruta 1/2001. BSF tok initiativ og innkalte kampanjens lokale parter til møte 3. april. En representant fra hver av de 6 partene ble valgt i en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til handlingsplan for S-Tr.lag og Trondheim som skal behandles 15. mai d.å.

 

 

Vedr. bruk av ekstramidler(15 millioner kr.) til kollektivtiltak

Saken er tatt opp med kommunepolitikerne, nestleder i fylkets Hovedutvalg for næring, samferdsel og kultur og samferdselsministeren. BSF har fått pressedekning for sitt syn. For at ekstramidlene kan gi størst mulig effekt i form av nye kollektivreisende, har BSF framhevet at følgende tiltak bør prioriteres framfor midtbysløyfe for trikk; Kollektiv felt(Innherredsveien, Østre Rosten), utbedre laventreholdeplasser, nye holdeplasser Bjørndalstoppen / Sandmoen og utbedring av Sentrumsterminalen. Det er orientert om saken i Minifrontruta nr. 1/2001.04.19

Søknader om økonomisk støtte

Styret har behandlet brev fra Sør-Trøndelag Arbeiderparti ang. valgkampen 2001, og vedtatt å ikke bevilge økonomisk støtte. Styret har også vedtatt å ikke bevilge økonomisk støtte til ”Sone 2001” Trondheim, et arrangement for ungdom 16. mai 2001 på marinen i regi av Trondheim kommune. Styret har vedtatt å fornye A- medlemskap på kr. 350,- i Arbeiderbevegelsens Arkiv avd. Trøndelag,og i tillegg vedtatt å bevilge kr. 650,- til driftsstøtte.

 

Annet

Styret har bl.a diskutert byttering for medlemmene og innhold i ulike BSF-kurs(pensjonist-, jus- og tariffkurs). Styret har blitt orientert om utvalgssaker og gitt synspunkter til våre representanter om vår holdning om ulike saker. Partssammensatte utvalg, EVU  og renhold, rutiner for AMU-rapport vedrørende skader m.m, arbeidsgruppe for å arbeide videre med krav til nye turnuser, røyking på hvilebuer, retningslinjer for å behandle personer på attføring).

 

John-Peder Denstad

Nytt medlemstilbud  

 

 

Etter at Sparebank 1 overtok Vår Bank og Forsikring får alle LO medlemmer følgende medlemsfordel i Sparebank 1:

 

Lån opp til 80% av lånetakst på hus/leilighet til laveste rente (dvs. rente beregnet etter 60% lånetakst.)

Laveste effektive rente i Sparebank 1  er i dag mellom 8,3% og 8,5%, avhengig av hvor mye lån du har.

Du slipper også taksthonorar hvis du må ta takst.

Dessuten ingen etableringskostnader på lånet (begrenset til  kr. 1500,-)

For deg som har mye lån i forhold til verdien på huset/leiligheten kan det være kroner å hente her. Ta kontakt med banken og sjekk hva du betaler i dag.

Du kan også få høyrentekonto med 6,45% rente fra 1. krone i Sparebank 1

  ORB


Vernehjørnet

Av Harald Sehm

Førerstoler


Den 15/3/2001 var bedriftsfysioterapeut Fossum på Bedriftsbesøk.. HVO og Fossum gikk inn i 10 tilfeldige busser. Her følger noen avsnitt fra Fossum sitt referat:  ”Ca 10 busser ble gjennomgått både gamle og nyanskaffede ble vurderte. I så godt som alle bussene fant vi dessverre mangler. Typiske mangler var problemer med innstillingshendlene som gjorde det vanskelig eller umulig å stille inn stolene til ønsket posisjon. Dette forteller nok at sjåførenes ankepunkter har substans, og bør tas hensyn til. det er grunn til å tro at disse forholdene, over tid, kan disponere for plager i muskel/skjelettapparatet. Derfor vurderer jeg slike problemer som viktige å unngå.” Tiltak ” Hovedverneombud foreslår med jevne mellomrom å kontrollere vedlike­holdet på stolene gjennom utdeling av spørreskjema/sjekkliste til sjåførene. På denne måten skulle en kunne se om misnøyen med dette problemet avtar over tid. I tillegg vil en med denne sjekklisten kunne gi tilbakemelding til verksted om feil og mangler som igjen sannsynligvis vil bedre vedlikeholdsrutinene. Jeg kommer til å samarbeide med Sehm omkring resultatene på spørreskjema utover våren.” ” Roger Aamo foreslår å ha noen stoler stasjonert i verkstedet til bytting, når defekte eller mangelfullt vedlikeholdte  stoler trenger tidkrevende gjennomgang. Dette vil klart redusere frekvensen på dårlige stoler ute i trafikken.” Aamo lovte også å legge inn i smøreskjema punkter som er viktig å smøre/kontrollere mht førerstol. Det er også kommet en faks fra  BeGe som omhandler kundeklager på førerstol BeGe 85-52. Kort fortalt så er det kommet store klager til vernetjenesten i flere store Svenske selskap. Jeg siterer: ”De mest fremtredende synspunktene er vanskeligheter med å justere
ryggstøtten i høyden, rygg og sittepute oppleves for harde og at det savnes relevant korsryggstøtte.” Dette har resultert i utprøving av ny prototype og hvis de svenske testselskapene er fornøyd så settes denne stolen i produksjon i uke 20. Århus sporveje er ikke fornøyd med sin førerstol og prøver ut Isri….. .de skulle maile meg så snart de var i gang med evaluering av denne stolen. Hva så mht vårt eget selskap ? Som jeg skrev for to mnd siden, vi må prøve nye stoltyper samtidig som vedlikeholdet av de vi har må oppgraderes. Jeg har også hørt at mange tok opp dette med førerstoler på ”turnussamlingene”. Putene på 85-52 stolen bør skiftes så snart det finnes noen som er bedre. 

Busskjøp 2001:

”TT har beslut­tet å gå til innkjøp av 12 stk nye laventrebusser i 2001. Samme type som 2000 leveransen. Dieselmotor, leve­ring oktober 2001”.

Frem til denne informasjonen stod i holdeplassen uke 13 så hadde ikke vernetjenesten vært involvert i det hele tatt. Dette har jeg klart utrykt misnøye med, to Info møter bussdrift og to Bu møter. Hvorfor 2, jo i det første var bare chassis bestemt, påbygget (karosseri) var ikke bestemt og HVO skulle involveres i resten av prosessen. Før neste møte var påbygget også bestemt…. Frank Andresen  har klart sagt at mitt ambisjonsnivå er for høyt når jeg sier at HVO skal være med i hele innkjøpsprosessen. Selvkritikk må jeg ta på følgende punkt: AMU vedtok 6 juni 2000, sak 6/2000 , forslag 2: ”AMU ønsker i fremtiden å være høringsinstans i prosessen som leder frem til busskjøp”. Enstemmig vedtatt.  Dette burde jeg fulgt opp i AMU 27 febr 2001. Jeg hadde rett og slett ikke forberedt meg godt nok (Mao ikke lest tidligere protokoller). Men jeg var jo ikke alene om det da……? Vel, fremover så er HVO/VO med i avsluttende spesifikasjoner. VO  (verneombudene) har fått i oppdrag å melde til meg det som de ser kan gjøres bedre i forhold til 2000 leveransen. Jeg har vært med i avsluttende chassis bestilling (Det aller meste var bestemt allerede). I uke 16 avsluttes gjennomgangen av buss spes og bestilling sendes… neste års bestilling. Volvo har invitert med HVO til Gøteborg  3 og 4 Mai til visning og prøving av neste generasjon Volvo bybuss. Da er jeg på kartet  når det gjelder 2001.

VO Frank Helland samlet inn en del momenter om siste leveranse som var satt i trafikk, disse førte jeg i pennen som et notat til TT. Det er nå kommet svar på disse punktene og de som ønsker å se disse papirene må kontakte HVO, 81 Frank Helland eller 170 Torbjørn Modig. Ett moment: Innvendig  hjørnespeil lot seg ikke flytte frem, fikk da ikke sikt bak sjåførvegg. Har prøvd, men det dreier seg kun om 20 cm før sikten hindres. Det er prøvd ut annen speiltype både i front, hjørne og over bakdør. Mer konveks enn dagens speil. De vil bli montert i ei vogn for evaluering. Husk at begge disse speilene skal du se i fra ditt primærspeil i fronten !!

 

Gassbuss:

Snakket med HVO i GAIA i Bergen. De har hatt gassbuss i 1 ½ år og føler fortsatt at de er inne i  prøveperioden. Dette var et tankekors, for det kommer mange bemerkninger fra sjåførene våre etter en tur med gassbuss. Passasjerene kommenterer også kjørekomforten  i disse  og sjåfører opplever dette som psykisk strevsomt i og med at det er vanskelig å være herre over en del ting som skjer under kjøringen.  

Utkjøringskontroll:

Her har vi hatt to stk etter jul. Disse er tidligere referert i holdeplassen nr 9. Jeg er meget fornøyd med måten sjåførene fylte ut skjemaene, og jeg håper dere fortsetter slik da det for HVO er en rask måte å få oversikt/status over forskjellige saker. Fra TT/ TTV har jeg ikke fått noen som helst tilbake melding over hva/hvordan de ønsker å handle disse tallene. S.E. Olsen fra vedlikehold er den eneste som har meldt tilbake en fremdriftsplan mht skap/ramper. Hans avdeling er avhengig av skap/rampenr fylles inn. Dette gjorde nesten alle siste gang, fortsett slik . Om det blir flere HMS kontroller på varme  i vår vet jeg ikke, men som tidligere nevnt så skal førerstolene evalueres. Noen punkter fra vinteren kan vel stå på dette skjemaet også. Men som sagt, det forventes en slags tilbakemelding  med fremdriftsplan  fra de som får disse resultatene på bordet. Hvis ikke så er vel  dette bortkastede ressurser?  

Skistua:
Jeg vil rose planavdelingen for en konstruktiv og grei dialog etter at HVO sendte skriftlig varsel om problemene og farene vedrørende Skistua. For øvrig så er dialogen grei med denne avdelingen.

Hurtigbåtterminalen :

Andre påskedag  var jeg der nede sammen med to politibetjenter. Ca 100 biler ble avvist til  1715 og 1930/1950 ankomstene.  Absolutt ingen fikk kjøre inn, unntatt drosjer og busser

 

FAGORGANISERTE TIL GØTEBORG

14 - 16. JUNI 2001.

 

Vi opplever stadig at EU gjennom EØS-avtalen lager nye spilleregler og i praksis utmuliggjør at fagbevegelsens syn kan vinne fram på viktige spørsmål. Nå står vi overfor nye og avgjørende angrep fra EU systemet. EU vil bl.a. ha all kollektivtrafikk ut på anbud. Dette angriper faglige rettigheter og ødelegger enhver mulighet til langsiktig planlegging av kollektivtrafikken.

EU ønsker å sikre de internasjonale kapitalkreftenes frie markedsadgang til hele det indre kollektivtransportmarkedet, og vil derfor lage et felles såkalt ikke diskriminerende lovverk basert på myndighetenes plikt til å bruke anbud ved inngåelse av kontrakter. EU kommisjonen kunne i stedet ha foreslått konkrete krav til standard, punktlighet, minstekrav til hvor ofte kollektivtransporten skal gå, kundeservice etc. og restriksjoner på bruk av bil i byene. Men dette blir ikke gjort fordi det viktigste for EU er å fjerne de ”nasjonale stengsler” for at internasjonale selskaper skal kunne komme inn og høste profitt  kollektivtransport er første ledd på veien for å oppnå anbudskonkurranse innenfor hele den offentlige tjenesteytende sektor. I Sverige, hvor anbud ble innført i Stockholm i 1993, viser erfaringer at det ikke konkurreres om hvem som kan gi best kollektivtilbud, hvem som har den beste ideen om å styrke kollektivtilbudet etc. Entreprenørene konkurrerer ikke på inntekts, men kun på kostnadssiden, dvs. kun på hvem som kan presse ned sjåførenes lønns og arbeidsvilkår. I dag foregår det en moderne slavehandel i kollektivtrafikken i Stockholm. Den som betaler lavest lønn får anbudet. Det ses ikke på nytteverdien av kollektivtrafikk. Det mangler et samfunnsøkonomsk helhetlig grep. Eksempelvis pressa Pendeltrafikk Stockholm ned kostnadene med 1 milliard kroner. Dette ga dårligere trafikkregularitet. Beregninger har vist at forsinkelser og problemer for passasjerer som dette medførte har en samfunnsøkonomisk kostnad på 6 milliarder kroner. At EU vil påtvinge landene en bestemt kontraktsform er udemokratisk og strider mot nærhetsprinsippet (subsidiaritetsprinsippet). Dette står det indre strid om i EU, bl.a. sier Århus nei til Brüssel om å legge den kommunale kollektivtrafikken ut på anbud. I Norge mener Kollektivkampanjen, en allianse mellom miljø og fagbevegelse, at anbud ikke sikrer tilbudets kvalitet og derfor er en dårlig kontraktsform. Ordningen fokuserer kun på kostnadskutt og gir derfor ikke et bedre kollektivtilbud. Kollektivkampanjen går i stedet inn for kvalitetskontrakter, dvs. resultatavhengige kontrakter som skal motivere selskapene til å få flere passasjerer. I Norge kan det enkelte fylke bestemme selv i dag. Denne muligheten til demokratisk styring mister vi dersom vi blir påtvunget EU-forordningens innhold om krav til bruk av anbud innen kollektivtransport. Myndighetene fratas også retten til å drive i egen regi. Kvalitetskontraktsystemet vil også bli oppfattet som diskriminerende i forhold til forslag om ny EU-forordring. Fagforbund i den Eu­ropeiske Transportarbeiderføderasjonen viser sterk motstand mot forslaget til EU-forordring.

Arbeiderpartiet har i merknad til Nasjonal Transportplan uttrykt skepsis til krav om anbud innen kollektivtrafikken. Om ikke fagbevegelsen og alliansepartnere klarer å bygge et sterkt press mot norske myndigheter, vil EU - forordringen mest sannsynlig bli norsk lov fordi Norge erfaringsmessig ikke nedlegger veto om en forordning på dette området. EU skal 14.– 16. juni 2001 ha sitt toppmøte i Göteborg. Det er sjelden at EU er så nært at fagbevegelsen i Norge direkte kan markere sitt syn på EU/EØS. LO i Trondheims års­møte 2001 vedtok enstemmig at det skal arbeides aktivt for å få flest mulig faner og fagorganiserte med til Gøteborg for å markere våre krav. BSF medlemmer oppfordres herved til å delta.

John-Peder Denstad

 

 

1. mai frokost

for

NKF -medlemmer

 

Buss-og Sporveisbetjeningens Forening

inviterer med dette

alle NKF- medlemmer

og deres familier til gratis frokost på vår Kantine på  Sorgenfri fra kl. 10.30 til kl. 12.00 på 1.mai.

Vi spanderer en enkel frokost fra kl. 10.30, og satser på litt musikk og allsang som oppvarming til toget.

Vi setter opp buss som kjører til byen kl. 12.00. Bussen returnerer til Sorgenfri etter at arrangementet på torget er ferdig. 

Vel møtt!

 

TTs Pensjonistforening har avholdt sitt årsmøte 27.03.01 på Sorgenfri. Årsmøtet gikk rolig for seg med Einar Svee som møtedirigent og Gerd Svendsen som møte sekretær.

  Sommerturen går i år til Hallingdal Hotell Ål.

Styret består av:

Leder:                         Thor Hollund (ikke på valg)

Nestleder:                   Ivar Mule (gjenvalgt 2 år)

Kasserer:                   Gjertrud Ø. Børsting (gjenvalgt 2 år)

Sekretær:                    Oliv Solum (ikke på valg)

1 styremedlem:         Asbjørn Foss (ny 2 år)

Vara:                            Tora Næverdal (gjenvalgt 1 år)

Vara:                            Margot Rosmæl (gjenvalgt 1 år)

 

Revisorer:        Ragnar Vold, Asbjørn Moe, vara: John Belsaas.

Valgkomite:    Gerd Svendsen, Jarle Hofstad, Bjørg Myren,

vara:                Martin Moe.

Kaffekomite:  Marry og Nils Hegstad, Tora Næverdal og Einar Svee.

 

Servering av karbonader og kringle til kaffen.

En ekstra takk til avtroppende kaffekomite som har bestått av: Agnes og John Belsaas, Ingfrid og Bendiks Reklev som har skjemt oss bort i 2 år!

Glade Pensjonisthilsener                        

                                            

Oliv Solum    

Sekretær 

 

En  samfunnsbeskrivelse.

Den lille sønnen kom hjem fra skolen med hodet fullt av spørsmål.

Elevene hadde fått i lekse til neste dag å beskrive samfunnets oppbygging og virkemåte.

Han spurte sin far om hjelp i dette vanskelige spørsmålet. Jeg skal forklare dette veldig enkelt sa faren. Vi tar utgangspunkt i vårt eget hjem.  La oss si at jeg representerer kapitalen. Mor er regjeringen. Du er folket og vår hushjelp (som også hadde bosted i huset) er arbeiderklassen.  Og du ser jo selv hvor fint dette fungerer i det daglige liv.  Vel, dette syns jo gutten hørtes greit ut.

Utpå natten våknet sønnen av at han var tørst. Han gikk inn på foreldrenes soverom for å be om noe å drikke.  I senga lå imidlertid bare hans mor og sov. Han prøvde å vekke henne, men hun sov så tungt at han måtte gi opp.  Han gikk derfor videre mot kjøkkenet og da hørte han lyder fra hushjelpens rom. Han prøvde døra, men den var låst. Da kikket han inn gjennom nøkkelhullet og så sin far i intim nærkontakt med hushjelpen i hennes seng. Han ga da opp og gikk tilbake til sitt eget rom.

Neste dag på skolen ble han bedt av læreren  å komme fram for å redegjøre for resultatet av sin hjemmelekse.  Jo, sa gutten denne oppgaven var veldig enkel :                                         

” Regjeringa sover, folket blir fullstendig oversett og kapitalen harver hemningsløst over arbeiderklassen ”


Vernerapport

Til verneingeniøren

Jeg vil med dette svare på din forespørsel om nærmere opplysninger angående punkt. 3 i min skademelding. Jeg oppgir ”dårlig planlegging” som årsak til ulykken. Du sier i ditt brev at jeg bør forklare mer fullstendig, og jeg håper derfor at følgende detaljer vil være tilstrekkelig. Jeg er murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket av en 5-etasjes nybygg. Da jeg var ferdig med jobben, oppdaget jeg at jeg hadde ca 200 kg murstein til overs. I stedet for å bære steinen ned for hånd, bestemte jeg meg for å fire steinen ned i en tønne ved hjelp av en  talje, som heldigvis var fast i bygningens 5-etasje. Etter å ha sikret tauet nede på bakken gikk jeg opp på taket, svingte tønna ut og la steinen oppi. Så gikk jeg ned på bakken igjen og løsnet tauet, samtidig som jeg holdt fast for å sikre en sakte og pen firing av de 200 kg med stein. Som du vil se av pkt 11 i skademeldingen er min vekt 60 kg. På grunn av overraskelse ved plutselig å bli rykket opp i lufta, mistet jeg selvkontrollen og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig for jeg ganske fort opp langs bygget. I nærheten av 2 etasje møtte jeg tønna som for nedover med like imponerende fart. Dette forklarer kraniebruddet, de mindre skrammene og det brukkne kragebeinet som er nevnt i skademeldingens del III. Bare noe forsinket fortsatte jeg min hurtige oppstigning, og stoppet ikke  før andre ledd  av fingre på høyre hånd satt  inne i talja. Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse, og klarte å holde fast i tauet til tross for for den pinefulle smerten jeg nå begynte å kjenne. Men tønna med stein traff bakken omtrent samtidig, og bunnen falt ut av tønna. Fri for vekten av mursteinene, veide tønna nå ca 20 kg. Jeg viser igjen til min vekt , pkt 11. Som du sikkert kan forestille deg, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten av 2 etasje møtte jeg tønna som var på opp. Dette er grunnen til de to ankelbruddene, den brukkne tanna og de alvorlige riftene i beina og underkroppen. Her begynte lykken å snu seg noe, sammenstøtet med tønna så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt oppi haugen med murstein og heldigvis brakk kun 3 ryggvirvler. Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte på murstenshaugen, ute av stand til å bevege meg, og mens jeg betraktet den tomme tønna 5 etasjer over meg, ble jeg igjen åndsfraværende og slapp dermed tauet, med den følge at tønna igjen kom nedover med stor fart og traff meg i mursteinhaugen over brystet og nesa, slik at resultatet ble 10 brukkne ribben, brukket nese og inntrykket kjeveben, som nevnt i skademeldingens del IV. Etter denne så ulykkelige hendelse har jeg gått 90% invalid.

 

Med påholden penn

Ole B Olesen

tidl murer