Små og store saker

Her er noen av de konkrete sakene vi har tatt opp siden sist:

 

I Arbeidsmiljøutvalget

 

·           Attføringsutvalget må følge opp ansatte som slutter pga. sykdom/uførhet så vi er sikre på at de blir fulgt opp av det offentlige og får de tilbud de har krav på.

·           Det er kjøpt inn en massasjestol på prøve.

 

Fra kontaktmøte i driftsavdelingen - buss

 

·           En gruppe har jobbet frem rammer knyttet til rullestol på bussen.

Retningslinjer for praktisk takling utarbeides og bekjentgjøres.                                      

·           Kurs for takling av vanskelige situasjoner planlegges holdt. I første omgang for sjåfører på de mest utsatte avgangene. Antatt 20 -30 deltakere.                  

·           Uaktuelt med ny port i gjerdet mot Sorgenfriveien pga. personsikkerhet

·           Viktig at bekjentgjøring av nye turnuser skjer så tidlig som mulig, og uansett innen varslingsfristen.

·           Tillitsvalgte er meget bekymret for situasjonen som er oppstått etter ruteendringene, og setter spørsmål ved om ressursene er tilstrekkelige og riktige mht. planlegging og kvalitetssikring. Bedriften er klar over situasjonen, og tar den meget alvorlig, og vil komme tilbake med konkrete tiltak i inneværende uke.

·          Calling oppmøterom Sorgenfri vil bli montert. Kostnad for kameraovervåking av parkeringsplass utredes.                                                            

·           Informasjonsperm vil bli ferdigstilt og lagt ut i hver hvilebod.                          

·           Tilbudt seniorturnus er for dårlig. Forbedrede alternativ vurdere

·           Opplegget for vegvesenets brustenging i kanal og elv forsøkes endret, da det gir meget store ulemper for oss og trafikken for øvrig.                                      

·           Prosessen med å utstyre sjåfører med kort for bruk i digitale ferdsskrivere vil bli startet opp, med ca 15 nye pr. måned. Disse plukkes ut iht. behov.              

 

Fra Bedriftsutvalget

 

·           Ruteendringen 21.09.06. JOS orienterte om status, ulike registreringer, gjennomgang av  de oversikter man har, forsinkelsesproblematikken på linje 46, 9, 55 samt enkelte andre ruter. JOS har hatt møte med foreninger og HVO, og drøftet hvilke strakstiltak som må gjøres der det er mulig og hvor det må gjennomføres tidsstudier. Strakstiltak presentert av JOS på linje 11, Ikea, City Syd, 44, 55 og 75. Beslutning om hva vi konkret gjør på lengre sikt vil komme i etterkant av tidsstudiene. Diskusjon rundt temaet. BSF krever full ruteendring.

 

·           Arne orienterte også om et saksframlegg i Sør Trøndelag Fylkeskommune, hvor temaet var prosess rundt et mulig fremtidig administrasjonsselskap samt prosessen rundt løyvesøknader i Trondheim og i regionen. Vi (BSF) jobber også politisk med saken.

 

·           Vinterforberedelser av bussparken gjennomgått av JOS og HVO på spørsmål fra BSF

 

·           JOS fortalte om planene for heving/ senking av bruer rundt TS i forbindelse med byggingen av kulverten ved Skansen. Beslutning om hvordan dette påvirker oss blir tatt ultimo oktober.

 

·           Under eventuelt orienterte Rune Straumann om status i driftssentralen.

 

Andre saker som er tatt opp:

 

Noen har opplevd at Teamleder har spurt direkte om hva som feiler en syk sjåfør. Dette har man ikke lov til.

 

Klargjøringshallen slipper å være bakdekning for utkjøringen på søndag morgen. Årsaken er at de allerede har meget lange vakter. Det blir i stedet satt opp disp på søndag morgen.

 

I styret i TT tok vi opp sykefraværet. Det viser seg at egenmeldinger kun utgjør 1% av de 14 % som er sykefravær. Dvs, at mesteparten av fraværet er langtidsfravær. Dette fikk Styreleder Arne Veggeland til å uttale at ”arbeidsmoralen i TT er meget god”.

 

Vi har bedt om tak over ”røykeavdelingen” utenfor oppmøterommet på Sorgenfri. Dette bygges nå i disse dager.

 

Vi har tatt opp problemene med sykehuskrysset igjen, både med politikere i Trondheim og Statens vegvesen. Begge parter har sagt seg villig til å se på hva som kan gjøres på kort sikt. På litt lengre sikt må vi få kollektivfelt over brua ut av byen.

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

 

 

Referat fra konferanse om Bransjeavtale Buss

 

Felles konferanse mellom Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet, Yrkestrafikkforbundet og Fagforbundet.

 

68 påmeldte deltaker til sammen – de aller fleste lokale og sentrale tillitsvalgte i forbundene

 

Fredag 22.09.06

Stein Guldbrandsen, leder for Seksjon Samferdsel og Teknisk i Fagforbundet, ønsket velkommen og åpnet konferansen.

Godt samarbeid ved tariffoppgjøret, der vi fikk en avtale med AG om at lønnsnivået skal opp til industriarbeiderlønn, er grunnlaget for arbeidet med en bransjeavtale. AG er også invitert i morra for å høre deres utgangspunkt. Gruppearbeidet blir viktigst i morra. Vi må ta et offensivt og realistisk standpunkt og forankre dette ute i organisasjonene.

Stein gikk gjennom en del praktiske saker.

 

Alle deltakerne presenterte seg selv.

 

Innledning ved Per Østvold,  Norsk Transportarbeiderforbund:

Storstreiken i 1998 førte ikke noe varig lønnsløft, selv om vi fikk et godt lønnsoppgjør. Lå fortsatt på 86% av industriarbeiderlønn. Til tross for lavtlønnprioriteringer både fra LO og YS ligger vi fortsatt på 86% og status synker. Og misnøyen blant medlemmene øker.

 

Oppgjøret i 2006 ga grunnlaget for en bransjeavtale – tilnærmet identiske bussbransjeavtale fra 1. april 2007 for å heve status, stimulere kompetanseutvikling, styrke kollektivtrafikken og  - heve lønna til et nivå mer på linje med industriarbeiderlønn. En del av lønna skal knyttes til kompetanseheving. Innfasingen av den nye avtalen følger reforhandlinger av tilskuddsavtalene. I NAVO fikk vi en formulering som sa at avtalen burde være innført innen 01.4.10.  Vi må leve med at noen vil gå lenge før de får en ny avtale.

 

Hva betyr mer på linje med ? - i gjennomsnitt på 100% av industriarbeiderlønn.  Det er vårt mål. Forhandler uten streikerett denne gangen. AG er uklar på hva slags kompetanse de ønsker å knytte lønna. Vi bør lage forslag på konkrete målbare kriterier. Ønsker ikke en deling av fagbrevet i person og gods. Advarer mot fleksibilitetskrav fra AG. Betyr bare at man svekker ubekvemstilleggene.

Forbundene må stå samla i forhandlingene. Vi må ha en ev. avtale ut til uravstemning. Hvis vi ikke lykkes? Tror vi lykkes!

 

Innledning ved Ørnulf Kastet ,forbundsadvokat i YTF:

Hilste fra  forbundslederen, Jack Nilsen, som er syk.

I 2004 lanserte AG bransjeavtale som løsning på lønnsproblemene våre. Har som kjent ikke lyktes ennå. Oppgjøret 2006 forsterket teksten om bransjeavtale. Vidre prosess legger opp til å bli ferdig før jul (sluttforhandling13-15. des). Tar opp forskjellige tema og forhandler disse for seg, for ikke å komplisere for mye. ”NLF” modellen betyr at vi forhandler samtidig med alle parter i samme rom:  NHO, NAVO + 4 forbund. Betyr at vi må få en endring i forhandlingsopplegget i NAVO. 

Har hatt en formell oppstart av forhandlingene med Nettbuss/NAVO. Gleder meg til jobben.

 

Lang debatt 

 

Lørdag 23.09.06

Innledning ved Arne Buanes Leder TL

Behov for bransjeavtale nye krav til næringen

Hovedmål for TL: forbedre rammebetingelsene, flere kollektivreiser, gode tariffavtaler. Bransjen får økt konkurranse fra utenlandske aktører – globalisering. 28% av busstrafikken på anbud i 2007. Trur alt er på anbud innen 2012. Stadig flere fylker organiserer innkjøpsselskap. Ønsker bruttoanbud, med kontroll både med inntekt og marked. Vi får færre men større enheter. Av 15600 årsverk har Nettbuss 22% alene. 50% samlet i de 5 største. Vi trenger mange nye ansatte de nærmeste årene. Vi har lav kvinneandel ca. 7%. Gjennomsnittsalderen er over 46 år. Mer enn hvert 10 årsverk forsvinner i sykefravær. Bransjeavtalen må være noe mer enn en timelønnsøkning på 20 kroner. Se tariffavtalens formuleringer. Redd for at forskriften som sikrer tariffavtale vil bli endret dersom vi ikke gjør noe annet enn å øke lønna. Kompetanseøkning er det viktigste. Hva med et eget fagbrev for buss?

 

Siri Bergh –forhandlingsdirektør i TL

Hvordan bør en bransjeavtale se ut?  Mer moderne avtale. Bedre tilpasset dagens arbeidsmønster. Ønsker en lik avtale for hele bransjen uavhengig av eierskap. Ønsker noe mer enn en ren samordning. Vi ønsker ikke å være kiipe. Store forventninger ute på begge sider. Mye er bra i dagens avtaler. Ikke alt trenger endres. Økt status er ikke bare lønn. 

Kompetanse:   Fagbrev for buss. EU direktiv om opplæring. Bransjens egne behov. Hva er en god bussjåfør? En profesjonell sjåfør og en god kundebehandler. Kompetanse er summen av kunnskap, evne og vilje. Egenskapene må kunne måles og honoreres. Relevant og anvendt.

Arbeidstid: vi vil betale for arbeidet tid, ikke tilstedeværelse. Større fleksibilitet.  Bort med stakittene. Avtalen må være hensiktsmessig.

Stasjoneringssted: Ønsker oppmyking. Ubekvem arbeidstid: Ønsker å vurdere om godtgjørelsen i dag er rett. Osloavtalen: hvorfor skal Oslo ha kortere arbeidstid? Ønsker like tekniske bestemmelser. Vi ønsker at det skal bli mer attraktivt å være bussjåfør. Vi ønsker å bedre bransjens omdømme.

 

Arne Veggeland,  Adm. dir. Nettbuss

Økt bruk av anbud gir oss store utfordringer. Svekker lønnsomheten.  Rekruttering er et stort og økende problem. Gjennomsnittsalderen i Nettbuss er 48 år. Ville skape noe eget når jeg startet i Nettbuss. Ga opp etter et par oppgjør. Derfor må vi gjøre dette sammen i hele bransjen. 

Bruttokontrakter blir helt feil overfor kundene. Vi måtte venne våre sjåfører av med å tenke på kundene i  Sandnes. Vi er allerede på etterskudd i arbeidet med bransjeavtale. Det viktigste er ikke å få like avtaler. NAVO har et annet forhandlingsopplegg. Advarer mot fokus på form ikke innhold. Alt er et taktisk spill. Jfr. oppkjøpet av TT. Slik er også tarifforhandlinger. Begge parter må gi og ta. Vi må forklare bransjeavtalen for de som skal betale regningen. Begge må være litt misfornøyd når vi er ferdig. Det er forskjell på rekrutteringsproblemene i landet. Geografiske forskjeller må vurderes. Pensjon: Vi vil ha innskuddsbasert pensjon. Fribilletter: Vil bli et stort problem ved bruttoanbud. Vil ha en konstruktiv diskusjon.

 

Lang debatt.

 

Sluttinnlegg fra Arne Buanes: Deltid, midlertidige stillinger er ikke slik som verden er. Frank Holm er på jordet. Virksomhetsoverdragelse  må overlates til politikerne. Kjell Atle Brunborg var stolt over at skinnegående ikke skulle ut på anbud.  EU vil bestemme anbud eller ikke. Det er bra at blodet bruser. På midten av 80 årene var det også store rekrutteringsproblemer. Dette går i bølger. Skyttergrav er ikke et godt sted å være når vi skal forhandle. Det gamle kommer opp igjen. Verden er forandret. Vi må bake en større kake. Ikke redd for nye aktører. Jan vil legge bort pokerspillet, det er vi enige i. Bra at blodet bruser. Pavlows hunder?  Ole Roger var ærlig og sier at vi må skjerpe oss og legg bort gammelt tankegods. Vi må begge sider gjøre det i felleskap. Nå har vi brukt 10 år på å tenke. Nå må vi få dette på plass raskt. Bli mer konstruktiv når dere er alene enn nå sammen med oss.

 

Søndag 24.09.06

Stein G. ønsket vel møtt, og takket for gårsdagen. Gikk kort gjennom tidsplanen for det vidre arbeidet. Deretter presenterte gruppene sine konklusjoner.

 

Gruppe 3- Frikort og stasjoneringssted - Sverre  Sundset:

Frikort beholdes omtrent som i dag. Fast ansatte, med samboer, ektefelle og barn under 18 år, reiser fritt  på bedriftens ruter. For midlertidig ansatte gjelder kun frikort for den ansatte. Uføre/alderspensjonister beholder fulle rettigheter etter 10 år i selskapet. Skal også gjelde delvis uføre.  Stasjoneringssted må beholdes i sin nåværende form. Se TL overenskomsten §3.1. Jfr. flytting av stasjoneringssted §4.7. Gruppa var litt innom omfangsbestemmelsene. Avtalen må omfatte alle andre grupper som jobber i bransjen.

 

Gruppe 4 - Pensjon og velferdsordninger – Fredrik Stellander

Vil ikke ha innskuddsbasert pensjon. Vi ønsker en ytelsesbasert brutto garanti pensjon på 66% inkludert etterlatte og barnepensjon.

Pensjongrunnlaget må være grunnlønn + alle variable tillegg.

Bransjeavtalen må inneholde en gruppelivsforsikring. Ellers dekker NAVO avtalen det meste av velferdsordninger. Rett til fri ved begravelser må inkludere reisedager. Rett til fri på konfirmasjon.  

 

En del debatt etter innledningen. Noen hevder at innskuddsbasert kan være like god eller bedre for enkelte enn ytelsesbasert.

 

Gruppe- 5 Kompetanse og lønn – Dag Einar Sivertsen

Fagutdanning

Stor enighet i gruppa om å prioritere fagutdanningen høyere når det gjelder lønn. Forutsetter at fagutdanningen vedlikeholdes/ oppdateres når det er nødvendig. Mesteparten av en lønnsøkning knyttet til kompetanseheving bør legges på fagarbeideren. 

 

Intern kompetanseheving

Men det bør utvikles et alternativ – en type intern kompetanseheving som kan gi en del lønnsøkning, men ikke like mye som et fagbrev. Bygges opp som moduler (korte kurs) , der du må fullføre en del av disse (f.eks 70%) for å få lønnsøkning. En form for prøve må avlegges for å dokumentere kompetansen. Det betyr at ansatte med mye erfaring også kan avlegge prøven uten forutgående kurs, for å dokumentere realkompetanse på disse områdene. Forutsetningen er at bedriftene legger til rette for denne opplæringen, og betaler for kursene.

 

Eksempler: Skadeforebyggende kjøring, Ranskurs, Brannvern, Førstehjelp, Turbilkurs, Glattkjøringskurs, Service og kundebehanling, Konfliktforebyggende kurs, Kurs på nytt materiell

Det bør legges opp til å vedlikeholde/fornye også denne kompetansen?

 

Ansiennitet

Et meget vanskelig, omfattende og ømfintlig område.

Bransjeavtalen bør ta få til et likt ansiennitetsbegrep i begge tariffene. 

Vi ønsker primært at ansattes rettigheter ved anbud skal følge reglene ved virksomhetsoverdragelse.

 

Alternativt:

Vidreføre eller forsterke TL tariffens bestemmelser om ansiennitet ved anbud. Ta med NAVO tariffens bestemmelser om oppkjøp/fusjoner

 

Ellers ønsker gruppa å starte en ny debatt internt i forbundene om et nytt ansiennitetsbegrep – bransjeansiennitet - som i noen sammenhenger overordnes bedrift/konsernansiennitet.  Vi ønsker å løsrive ansiennitetsbegrepet fra den enkelte bedrift . De må da sannsynligvis gjøres forskjellige vurderinger i forhold til ansiennitet ved ansettelser og ansiennitet ved oppsigelser/innskrenkinger.

 

Relativt lang debatt etter innledningen. Delte meninger om bransjeansiennitet og lønn knyttet til kompetanse. Relativt stor enighet om at fagbrevet er høyest utdanning for sjåfører.

 

Gruppe 2 – Arbeidstidsbestemmelser – Sveinar Bones

Hva er ubekvemt? Knyttes opp mot normalarbeidsdagen.  For arbeid på kveld (etter 17.00) og hele lørdag og søndag er kravet 40% tillegg. Arbeidstida i Oslo er blitt til gjennom forskjellige rasjonaliseringer – enmannsbetjening osv. Krav om at de 3 største byene skal få samme arbeidstidsbestemmelser som Oslo Sporveier.  Alt arbeid ut over kl. 17.00 gir 35,5 t/u. Delte skift gir 34 t/u. Tillegget for delte skift skal være ½ timelønn pr. time mellom delene. Maks utstrekk på delte vakter 10 timer. Overtid betales samtidig med tilleggene. Skiftene skal ha minst e spisepause på 30 min. Maks trekk 30 minutter. Veskeoppgjør etter medgodt tid. Tellepenger 1% av omsetningen.  Vi må gjøre noe med antall helger som må kjøres, spesielt i byene.

 

I debatten kom det frem følgende:  krav om at helgefri omfatter både lørdag og søndag. Arbeidstidsbestemmelsene bør være like i hele landet. Vi må kjøre sjøl også på ubekvemme tider, ikke bruke studenter og lignende. Utstrekk på deltskift på 8 timer. Nye billettsystemer har gitt problemer. Forskning viser at kjøring i byene er tøffere helsemessig enn langrutekjøring. Vil ikke ha studenter til å kjøre i helgene.  

 

Gruppe 1 - Lønn på linje med…  Jan Sivertsen

Betyr at vårt gjennomsnitt må ligge litt  over gjennomsnittlig industriarbeider lønn. Regulativlønna skal være lik i hele landet. Vi må sammenlikne oss med industrien etter lokale forhandlinger er ferdige. Grunnlønna må heves for alle med gapet opp til industriarbeider (ca. 40 000). Lønn for kompetanse må komme i tillegg til dette.

Lønnsstiger: økning etter 6 mnd. + 6 mnd. + 2 års vidre frem til 10 år. Videre ble følgende diskutert i gruppa: Eget nattbusstillegg, bytillegg, vintertillegg , tillegg for lang og tro tjeneste 20 år.

Foreslo et dagtillegg på 40% fordi Siri Bergh mente det var ubekvemt å jobbe på dagtid. Likedan et 100% tillegg på overtid på dagtid.

 

I debatten kom følgende frem:  heving om lønnsnivået gjaldt først og fremst sjåførene. Verksted ligger over sjåførene. Lønnsnivået til andre grupper må også økes, men  ikke alle vil få gjennomsnittlig industri. Bransjen som helhet skal opp på gjennomsnitt industri.  Har du fagbrev skal du rett i på topp lønnstrinn. Det er forskjeller på lønna til verkstedarbeidere  i forskjellige bedrifter.

 

Stein Guldbrandsen oppsummerte kort. Kravene må forankres ute i foreninger og klubber. Forbundene må starte egne prioriteringer. Vi må være realistiske og innse at vi får ikke gjennom alle kravene . Takket alle for arbeidet som er gjort i helga.

 

 xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

 

 

Arbeidsmiljøloven –

Endringer fra 01.01.2006

av John-Peder Denstad, sekretær i BSF

 

Fagbevegelsen har satt stor pris på at den nye rødgrønne regjeringen har reversert de verste endringene i Arbeidsmiljøloven (AML) fra Bondevikregjeringen, på formåls­paragraf, arbeidstid, midlertidig ansettelse og oppsigelsesvern. Dette framgår i Lov 2005-06-17 nr. 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven). Nedenunder redegjøres kort om endringer i lovens formålsparagraf.

 

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

 

§ 1-1.         Lovens formål

Lovens formål er:

a)      å sikre er arbeidsmiljøsom gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,

Min kommentar: Helsefremmende er nytt. Lovteksten skal ikke bare hindre at sykdom oppstår. Det er bra. Man skal få bedre helse av å være på jobben.

 

b)      å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,

Min kommentar: Likebehandling er nytt. Omfatter hele kap. 13 Vern mot diskriminering. Fra 01.04.2004 – som følge av ILO konvensjon og EU direktiv.

 

c)      å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,

Min kommentar: Tilpasninger er nytt. Arbeidsplassen skal tilpasses den enkelte, eksempelvis alder, høyde osv. Det skal ikke tas utgangspunkt i gjennomsnittsstørrelser (eks. en varm og en kald fot gir en bra gjennomsnittstemperatur)

 

e)      å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Min kommentar: Inkluderende arbeidsliv er nytt. Dette skal kunne bidra til å hindre at folk støtes ut av arbeidslivet og få folk ut i arbeidslivet fra uverdig uføretrygding.

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Søkelys på skiftarbeid

Anne Guri Rodvang, Informasjonsrådgiver i Arbeidstilsynet

Hva betyr skiftende arbeidstider og nattarbeid for helsa vår, for prestasjonene våre og for risikoen for feil og ulykker i arbeidslivet?

Stadig flere av oss blir skiftarbeidere – innen produksjon, omsorg og varehandel. For mange av oss betyr det en arbeidsdag som faller utenfor det sosiale mønster. Vi har ikke fri når familie og venner har fri. Vi jobber – eller vi sover, for nattskiftene krever sitt. Vår døgnrytme faller utenfor fellesskapets, og for mange av oss vil døgnrytmen skifte – fra dag til dag eller fra uke til uke. Hva betyr skiftende arbeidstider og nattarbeid for våre fysiologiske funksjoner og hvilke konsekvenser har det for våre prestasjoner og for risikoen for feil og ulykker i arbeidslivet?

Ser og hører dårligere

Professor Torbjørn Åkerstedt ved Karolinska Institutet i Stockholm er blant verdens fremste forskere innen natt- og skiftarbeid og kan bekrefte at dagens arbeidsliv er langt mindre klokkebundet enn før. Vi har fleksitid, kjernetid, halvdagsjobb, heldagsjobb, kveldsskift og nattskift, beordret overtid, selvvalgt overtid og komprimert arbeidstidstid med mer fritid for øye. Imens tikker den biologiske klokken – for den finnes, er plassert nær synsnerven og er synkronisert med dagslyset, slår professoren fast. - Det er nemlig meningen vi skal sove om natten. Hvis vi i stedet er på jobb, bør vi være klar over at vi da både ser og hører dårligere. Også luktesansen er svekket om natten. Særlig gjelder dette i timen før midnatt. Nattarbeidere vil alltid yte dårligere enn dagarbeidere. Det gjelder både fysisk og mentalt, hevder han.

Oppstykket søvn?

- I tidligere tider lå man mye lenger i sengen. Uten elektrisk lys hadde man kanskje ikke så mye annet å gjøre, sier Åkerstedt, og minner om at den dype søvnen, den får vi de første timene i sengen. Derfor er det heller ikke så farlig med de siste timene. Vi kan klare oss uten dem. 7 timer er vårt gjennomsnittlige søvnbehov og det er pr døgn i strekk. Men vi kan også klare oss med 5 timer dersom vi kompenserer for tapte søvntimer i helgene. - Det går, sier Åkerstedt og hevder at det er like uheldig å sove for mye som for lite. - En løsning, sier han, - er å stykke opp søvnen. Det er en mer effektiv måte å sove på. I virkeligheten sover de fleste innimellom på nattskift, men de vet det ikke selv. For tiden er såkalte ”høneblunder” under utprøving. Det kan for noen hver bli et hjelpemiddel til å få mer ut av arbeidsdagen eller –natten.

Jobber man konsekvent om natten, sover man bedre enn om man stadig skifter rytme. Men noen god løsning er det likevel ikke, for vi blir gjerne dagmennesker igjen i helgene og kommer dermed på utur. Noen mestrer nattskift bedre enn andre. Derfor burde nattarbeid være valgfritt heller enn tvang.

Velg mormor som sjåfør

Det er vanskelig å måle skiftarbeidets effekt på ulykkesfrekvensen innen industrien. Jobben der er så styrt at systemer og maskiner. I transportsektoren, derimot, er risikoen for å komme ut for en ulykke hele 30 prosent større om natten enn i morgentimene. Kl 0500 er et spesielt ulykkesutsatt tidspunkt, og risikoen er størst for menn. Sitt ikke på med en 20-åring om natten kl 0500. Velg heller hans mormor som sjåfør, råder Åkerstedt.

Åkerstedt viser til Sverige der halvparten av alle leger har vaktordninger som til nå har kunnet medføre opp til 32 timers vakter, i blant avbrutt av korte søvnperioder. Kliniske tester har vist at på slike lange vakter har legene tydelig nedsatt prestasjonsevne og langt større risiko for forhastede diagnoser og feilbehandling.

Hjerte og mage tar støyten

Mennesker med skiftarbeid har høyere risiko for hjerte/kar-sykdommer enn andre. Etter 10-20 år er risikoen nær 50 prosent høyere enn hos resten av befolkningen, kan Åkerstedt fortelle. - Etter 5-6 år som skiftarbeider øker også sjansen for fordøyelsesproblemer i form av mage- og tarmsykdommer. Grunnen kan være at skiftarbeid ofte fører til et dårligere kosthold. Det blir mye småspising. Spiser man mye om natten, lagrer man mer fett, og det er mer overvekt blant nattarbeidere enn hos dem som jobber om dagen. De får også et høyere blodfettnivå.

Åkerstedt etterlyser undersøkelser som kan påvise hvilket kosthold man bør anbefale nattskiftarbeidere. - Bør det være biff eller grøt om natten? Dette vet vi for lite om. Dessuten skulle vi gjerne vite mer om hvorvidt nattarbeid har betydning for depresjoner, kreft, sykefravær og svangerskapseffekter.

Søvnen avgjørende

Mens noen mennesker takler skiftarbeid bra, blir det et stort problem for andre. Generelt er ca 8 prosent av oss negative eller svært negative til skiftarbeid. Problemene dukker gjerne opp det første året. Det er da ikke kjønn, familieforhold, alder eller om man definerer seg som A- eller B-menneske som avgjør innstillingen til skiftarbeid; heller ikke stress eller fysisk arbeidsbelastning. Det som skiller de negative fra de positive har med tretthet og dårlig søvnkvalitet å gjøre. Noen av oss har mindre evne til å sove til feil tid på døgnet.

Om søvn vet vi også at den forringes med alderen. Det gjelder spesielt menn. Dessuten vet vi at tidlig oppstandelse gir urolig søvn og forringet søvnkvalitet. Det gjør også såkalt hvilende vakt.

Tidlige morgener lar seg heller ikke kompensere med å legge seg tidlig. Det er både fysiologiske og sosiale grunner til at man ikke får sove kl 2100.

Råd om skiftarbeid

Det vi trenger, sier Åkerstedt, - er praktiske råd for å leve med skiftordninger – når det gjelder mat, søvn og trening. Selv har han dette å anbefale: - Gi den enkelte medarbeider innflytelse over arbeidsfordelingen. Unngå mer enn 48 timers arbeidsuke, og legg inn de såkalte høneblunder, spesielt ved nattarbeid. Dessuten er det en fordel om skiftene varierer ”medsols”. Det vil si at etter å ha jobbet morgenskift, bør man gå over til ettermiddagsskift, og så ende opp med nattskift.

Åkerstedt har også tro på lysbehandling som hjelp mot natt-tretthet, - men dette er foreløpig bare på eksperimentstadiet i Europa.

- Mitt eget valg, sier Åkerstedt, - ville være tre tolvtimersskift etterfulgt av fire fridager. Det gjelder både dag- og nattarbeid. Hvis arbeidsbelastningen er moderat, kan 12 timers skift gi bedre helse, avhengig av arbeidets art og den innflytelse man selv har på utførelsen. Lange skift gir også færre arbeidsreiser, færre arbeidsdager og flere fridager. Fridager er bedre enn kortere arbeidsdag, mener han. – Men fridagene må komme i tilknytning til arbeidsøktene, ikke to uker etter. Dessuten er det viktig at man kan ta pauser, og det bør ikke være mindre enn 11 timer mellom skiftene.

Eldre mennesker klarer bedre tidlige skift enn de unge gjør, men unngå morgenarbeid som starter før kl 0600. Unngå ekstremt lange skift og spesielt doble skift, og spre fridagene i stedet for å samle dem opp til lange ferier, er Åkerstedt råd.

- Avvikelse fra dagarbeid medfører en viss helse- og ulykkesrisiko, slår Åkerstedt fast. - Men ansvaret for sikkerhetskonsekvensene må ligge hos den som er ansvarlig for skiftplanen, nemlig arbeidsgiver. Og han har også plikt til å ha den nødvendige kompetanse.

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

 

Busskonflikten i Teheran

Vi prøver oss på en tekst på engelsk denne gangen. Den er sakset fra ITF. Vi har ikke kapasitet til å oversette, og vi vet også at mange av våre medlemmer forstår engelsk ganske bra. Vi har tidligere gitt vår støtte til kampen våre kolleger fører i Teheran. Mange har det nok tøffere enn oss.

Osanloo, President of the workers of the Tehran Bus Company, Sherkat e Vahed, was released from Evin prison on 9 August after bail was paid. He, along with 17 others, now awaits trial on charges that could include “propaganda against the system.” The exact nature of the charges is, however, as yet unknown.

Osanloo and 13 other trade union members were arrested on 22 December; all except Osanloo were subsequently released. On 28 January, bus workers took part in strike action in protest against Osanloo’s arrest; 180 of them were later sacked as a result.

Delegates at the ITF’s Congress in Durban, South Africa, who learnt of Osanloo’s release during the final session of the event, had passed an emergency resolution, which included demands for Osanloo to be set free, the reinstatement of the 180 bus workers and full recognition of the union’s rights. 

Mac Urata, ITF Inland Transport Section Secretary commented: “There are many people who worked behind the scenes to win Osanloo’s release, whose efforts must not be forgotten. At the same time, we must remember that 180 workers remain without jobs and Osanloo and other trade unionists still face charges. Therefore, our struggle continues until the union fully wins legitimate recognition as a free trade union by the authorities.”

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

 

Justering av kontrollavtale:

 

Vår lokale avtale om kontrolltiltak er justert. De viktigste punktene er nå som følger:

 

Pkt. 5         IKKE UNIFORMERT KONTROLL/ SIVIL KONTROLL

 

·        Bedriften kan ved konkret mistanke benytte sivil kontroll på bussene, i tillegg til ordinær og uniformert kontroll

·        Kontrollen kan utføres av virksomheter som engasjeres av Team Trafikk AS, for eksempel vaktselskap. Det er en forutsetning at de aktuelle kontrollørene kjenner vårt selskaps billetterings- /pengehåndteringsrutiner.

·        Kontrollen skjer anonymt

·        Rapport fra hver enkelt kontroll gis til vårt selskap fortløpende

 

Pkt. 7         VESKEKONTROLL

 

Femte underpunkt/prikkpunkt skal lyde:

·        Skal utføres av to kontrollører, hvorav den ene fortrinnsvis skal være en av de faste kontrollørene i selskapet

 

Følgende personer er autorisert for å delta i veskekontroller:

 

 

 

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx