Nytt fra styret mars – juni 2005
 
John-Peder Denstad
Sekretær BSF

 

Nedenunder gis en oversikt over noen av de vesentligste saker styret har behandlet. Enkelte saker som ikke nevnes eller kun er kort omtalt her, er omtalt i innlegg andre steder i dette eller siste nummer av Frontruta.

 

Gruppeorganisering i Team Trafikk AS.

Styret har hatt denne saken på dagsorden i flere møter, jfr. også innlegg i tidligere medlemsblad. Styret har fortløpende diskutert status i saken i forhold til samarbeidsprosesser og forhandlinger mellom ledelsen i selskapet og fagforeningen.

Styret har blant annet behandlet utkast til protokoll om retningslinjer for turnussøknader og arbeidsavtale / stillingsinstruks for gruppeledere.

Følgende avtale mellom BSF og Team Trafikk AS om retnings­linjer for turnussøknader v/ innføring av teamorganisering ble inngått 29.04.05.

Protokollen har følgende ordlyd:

Retningslinjer for turnussøknader ved innføring av teamorganisering

I forbindelse med innføring av teamorganisering av sjåførene gjennomføres følgende prinsipper ved turnussøknader:

1.      Det gjennomføres full søknadsrunde på team/turnus med plassering fom. Oppstart teamorganisering. Dagens gruppe 5/9 fristilles helt.

2.      Ansatte uten turnusplass (for eksempel nyansatte) plasseres fortløpende på ledige plasser, men kun for perioden frem til etterfylling/mellomrunde.

3.      Etterfylling/mellomrunde gjennomføres minst to ganger pr. år:

a.      Evt. ønske om intern rokkering i teamene sjekkes ut. Ansvar; Teamleder.

b.      Evt. ledige turnusplasser etter dette, utlyses til samtlige ansatte. Kunngjøres i Holdeplassen.

4.      Evt. ruteendring ila. turnusperiodene forsøkes løst ved ”mindre turnus­end­rin­ger” innenfor teamene (f. eks. som utvidelse/reduksjon av teamets størrelse).

5.      Deretter gjennomføres full turnusutlysning minimum en gang pr. år, der alle turnuser legges ut til søknad. Normalt skjer dette i august.

6.      Endring av teamtilhørighet praktiseres liberalt, dersom dette er helsemessig begrunnet.

7.      All tildeling av turnusplasser i overnevnte punkter, unntatt punkt 6, skjer iht. korpsansiennitet.

8.      Protokollen gjøres gyldig fra undertegningsdato, og punktene i avtalen kan sies opp med en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder.

Styret i BSF vedtok i møte 31.05.05 å ta opp en prinsippdiskusjon om søknadsplikt i et seinere styremøte.

 

Forhandlinger Trondheim Kommune og Team Trafikk AS - kvalitetskontrakt

Styret har drøftet saken i flere møter og arbeidsutvalget har prøvd å påvirke den politiske ledelsen i byen til å få en positiv utgang på saken.

Saken har vært tatt opp i samarbeidskomitéen i Fagforbund­et og gjennom Fagfor­bun­det Trondheim i møter med ordfører Rita Ottervik, AP-kommunal­rådene Aase Sætran Hovland og Jens Tronshart og SV-kommunalråd Elin K. Berntsen. Vi har også arrangert et miniseminar om kontraktsformer i kollektivtrafikken for medlemmer av formannskapet og byutviklingskomitéen. Vårt arbeid har ført til at det politiske nivået vil følge forhandling­ene tettere opp. Forhandlingene er enda ikke av­klart, men det er nå et positivt klima mellom partene.

 

Connex oppkjøp i Gråkallbanen AS

BSF klarte ikke å få Bjørn Smedby til ikke å selge sin aksjer i Graakall­banen AS til Connex. I styremøte 20.04.05 ble BSF orientert om at det ble avholdt et møte samme dag som gen­e­ralforsamlingen i Graakallbanen AS mellom leder av Midtnorsk Trans­portarbeiderforening, klubbleder i Graakallbanen AS og leder og sekretær i LO i Trondheim. LO i Trondheim klarte ikke å få gehør for å utsette et vedtak i generalforsamlingen i Graakallbanen AS til etter at en nærmere avklaring med Trondheim kommune om evt. eierskap hadde blitt gjort. BSF kan ikke akseptere at kommunen gir bort anleggsmidler til Connex, som eksempelvis vognhallen på Munkvoll.

 

Tariffoppgjøret 2005 – Forhandlinger LO Stat / Fagforbundet m.fl. og NAVO / Nettbuss

Ole Roger Berg deltok i forhandlingene i Oslo. Styret i BSF drøftet resultatet av forhandlingene i møte 20.04.05. 1) B-dels forhandlingene inklusive A-delsforhandlingene ga kr. 2,- pr. år, dvs. kr. 3.900,- pr. år. Tillegget gis med virkning fra 01.01.05; 2) Det er et problem at Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) / Yrkestrafikkforbundet (YTF) forhandler først på TL-overenskomsten, fordi rammene legges der; 3) Det bør legges til rette for mer samarbeid med NTF for å gi de mer tyngde i TL-forhandlingene; 4) Andre selskaper i NSB har fått fra kr. 5.900 til 8.900,- pr. år, og i Oslo Sporveier ga årets forhandlinger kr. 7.900,- i årlig tillegg.

Styret i BSF vedtok: BSF skal arbeide for større samarbeid vedrørende tariffspørsmål med andre forbundsområder innen transportsektoren.

 

Valg av nye verneombud

Styret har drøftet en del aktuelle kandidater og saken følges opp av Hovedtillitsvalgt og Hovedverneombud.

 

Kampanje for en styrket Arbeidsmiljølov (AML)

Styret i BSF drøftet i møte 31.05.05 en kampanje for en styrket Arbeidsmiljølov – fagbevegelsens krav til politikerne, på grunnlag av brev m/vedlegg mottatt 27.05.05 fra LO i Trondheim og EL og IT Forbundet Distrikt Trøndelag. BSF sluttet seg til kampanjen basert på tidligere vedtak. Stortingspolitikere og -kandidater for S-Tr.lag hadde svarfrist til 3. juni 2005 og Stortinget behandlet forslag til ny Arbeidsmiljølov 6. juni 2005.

Fagbevegelsens krav til politikerne har følgende ordlyd:

·        Stortinget må sende forslaget til ny arbeidsmiljølov tilbake til Regjeringa.

·        Dagens formålsparagraf videreføres, lovens formål skal kun være å verne arbeidstakerne.

·        Normalarbeidsdagen skal være mellom klokka 7 og 17 mandag til fredag, 37,5 t pr. uke innføres i loven.

·        Arbeidstidsordninger ved bedriften skal kun avtales med tillitsvalgte, ingen individuelle avtaler som går utover disse rammene tillates.

·        Tredelt turnus må likestilles med helkontinuerlig skift.

·        Overtidsbestemmelsene må endres i samsvar med loven før endringene i 2003. Bestemmelsen vi hadde i Arbeidsmiljøloven fram til 2003 var tilstrekkelige for å sikre nødvendig fleksibilitet.

·        Reglene om midlertidige ansettelser opprettholdes som i gjeldende lov.

·        Ved tvist om usaklig oppsigelse skal retten til å stå i stilling inntil rettskraftig dom foreligger opprettholdes.

·        Innleie av arbeidskraft skal forutsette avtale med tillitsvalgte. Vikarer kan kun leies inn for å erstatte navngitte personer i permisjon eller sykefravær.

·        Dagens regler for verneombud og Arbeidsmiljøutvalg må videreføres.

·        Arbeidstilsynets sanksjonsmuligheter må styrkes.

·        Deltidsansatte må gis rett til heltidsstilling eller økt stillingsandel.

·        Ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelser må styrkes ved at det gis generell rett til å velge overføring eller ikke, ved at pensjonsrettigheter videreføres på minst samme nivå og ved rett til å videreføre tariffavtale.

·        Tillitsvalgte må gis tilgang til arbeidsavtaler for arbeidstakere i egen virksomhet og hos underleverandører.  Loven må bli et redskap mot sosial dumping i arbeidslivet.

Styret har vedtatt å følge opp saken.

Stortingets flertall, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet vedtok dessverre 6. juni 2005 en rasering av vår viktigste vernelov, Arbeidsmiljøloven. Disse partienes arbeiderfiendtlige vedtak undergraver blant annet vernebestemmelsene og fjerner viktige arbeidstidsbestemmelser, stillingsvernet, ansettelsestryggheten og tillitsvalgtordningen. En viktig oppgave for fagbevegelsen framover er å mobilisere til en ny politisk kurs ved Stortingsvalget 2005. Den høyredominerte Bondevikregjeringa med Frp på slep må fjernes. SV, AP og SP har allerede skriftlig forpliktet seg til å gjeninnføre en Arbeidsmiljølov som støtter opp om arbeidsfolks interesser og behov dersom disse partiene kommer til makten ved Stortingsvalget 2005.

 

Arbeid i Kollektivkampanjen Sør-Trøndelag

Styret har bevilget støtte til Kollektivkampanjen for Sør-Trøndelag (se nedenunder), for blant annet å fremskaffe lønnsmidler til kampanjesekretær fra Natur og Ungdom (NU). I regi av Kollektivkampanjen ble det arrangert et miniseminar om kollektivt­rafikk for formannskapet og byutviklingskomitéen 04.05.05. Foredragsholdere med objektivt syn, bl.a. fra Transportøkonomisk Institutt (TØI), inn­ledet om bruk av kvalitetskontrakter til fordel for anbud.

 

Fagforbundets SOS barneby i Angola.

Styret vedtok i møte 08.03.05: ”Mål om 10 % av medlemmene som faddere til Barnebyen. Bruker medlemsmøte + Frontruta.”

Styret diskuterte saken 31.05.05 m/bakgrunn i at kampanjen går dårlig innen BSF. Styret vedtok å oppfordre styrets medlemmer til å verve 4 medlemmer hver til kampanjen.

 

Søknader om økonomisk bevilgning.

Styret har vedtatt å bevilge kr. 1.000,- i støtte til Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (ALF), lokallag Sør-Trøndelag.

Styret har vedtatt å bevilge kr. 1.000,- i støtte til Norsk Folkehjelp Trondheim sin sommerleir for russiske barn.

Styret har vedtatt å bevilge kr. 10.000,- fra Solidaritetsfondet i støtte til Kollektivkam­pan­jen Sør-Trøndelag

Styret mottokk en søknad fra LOs distriktskontor v/ faglig ungdomssekretær Maja Hassel om støtte til lokalt sommertreff for LO ungdom. Denne ble ikke realitetsbehandlet fordi det ble opplyst i styremøte at sommertreffet i år er avlyst.

 

Andre saker

Styret har også behandlet en sak vedrørende seksuell trakassering - Etiske retningslinjer for Fagforbundet Sør-Trøndelag og en mengde eventuelt- og orienteringssaker som ikke nevnes her. Disse framgår i protokoller på foreningskontoret.

 

Feil på justeringshendler for billettmaskin

skal fortsatt rapporteres og håndteres av Team Verksted på kanal 1 !
Verktøy og ekstra utsyr hos trafikkleder er tilgjengelig for den som er så heldig å oppdage feilen før han forlater Sorgenfri, og har TID til å skifte selv, eller evt har tid til å svinge innom Sorgenfri mellom "halvturer"!

HVO Harald

 

Landsmøtet i Fagforbundet

Årets landsmøte var det 1. ordinære landsmøte i Fagforbundet. Vi var flere delegater fra vår fagforening, Børge Tingstad, som seksjonsleder i Seksjon Samferdsel og teknisk i Sør Trøndelag, Runar Holm, som ungdomstillitsvalgt i Sør Trøndelag og undertegnede. Til sammen var det over 400 delegater til Landsmøtet, derav 22 fra ST. Vi fikk en interessant og arbeidsom uke. Møter hele dagene og langt ut over kvelden. En kveld/natt holdt vi på til 01.30. Alle våre delegater markerte seg fint med egne forslag og på talerstolen. Men det er mye annet som også foregår, bl.a masse kultur. Vi hadde besøk av Åge Aleksandersen, Odd Børresen, Anne Grete Prøis for å nevne noen.

 

Gjenvalg + ny

Den sittende ledelsen i  forbundet ble gjenvalgt, men med to nye inn som erstatning for de som gikk ut/av. Vi fikk inn Stein Guldbrandsen, tidligere leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, som leder for seksjonen vår. Han sitter da også i Arbeidsutvalget. Han har vi jobbet sammen med i mange år, og vi tror det blir bra for oss å han i ledelsen.

 

Vedtak

Ellers vedtok Landsmøtet flere av forslagene som kom fra ST og fra oss i BSF. Vi fikk inn både 6 timersdagen og kamp mot rasering av Arbeidsmiljøloven inn i  Handlingsprogrammet til Fagforbundet. Vårt forslag om å endre Hovedavtalene ble oversendt til forhandlingsfolka. Det skal forhandles om nye hovedavtaler senere i år.

 

Andre viktige vedtak var at hele ordningen med seksjoner i forbundet skal bestå frem til neste landsmøte i 2009, og innen da skal ordningen evalueres grundig. Forbundet gikk inn for å kriminalisere horekunder, for å bekjempe fattigdommen i verden, og mot EUs tjenestedirektiv. For oss er det viktig at Fagforbundet utvetydig slo fast at bruken av anbud i kollektivtrafikken må bort. Det ble også klart at forbundet skal bruke mye midler til å drive valgkamp i egen regi, i tillegg til penger som er bevilget til AP og SV.  Jeg har regnet ut at partibevilgningene utgjør ca. kr.3 pr. medlem pr. år, så selv om jeg ikke liker disse bevilgningene, så er det ikke noe å skrike opp om.

 

Alt i alt har Fagforbundet vedtatt veldig mye bra politikk i sitt handlingsprogram. Jeg kan si meg fornøyd og enig med det aller meste. Så gjenstår det å se hvor mye vi kan få satt ut i livet. Men det er ikke  bare avhengig av hva ledelsen gjør, det er også avhengig av hva vi gjør lokalt og ikke minst hva du gjør som er medlem. Det viktigste du kan gjøre i år er å sørge for at vi får en ny regjering i landet. En ny regjering vil ikke bety gull og grønne skoger, men vi vil ha et annet og bedre utgangspunkt for å få gjennomført vår politikk både lokalt og sentralt. Det verste som kan skje i år er at FRP blir så store at de kan danne regjering sammen med Høyre. Da skal vi nok få se at det blir ennå større fart i arbeidet med å rasere de velferdsordninger vi har igjen i dette landet.

 

ORB

LOkongressen–et skritt til venstre

 

Det var en ting som slo meg i løpet av de dagene LO kongressen varte. LO har tatt opp i seg utrolig mange av de sakene som Fagforbundet har fronta i de senere årene, og gjort det til sin politikk. Det er et stort skritt i riktig retning siden forrige kongress.

 

Når garve tillitsvalgte fra gamle jern og metall,  står frem og snakker varmt om 6 timer dagen, sier at heltid er  en rettighet og deltid en mulighet, vil likestille skift og turnusarbeid, vil forsvare velferdstaten, vil sloss mot privatisering – da varme det mitt gamle hjerte.  Ja faktisk sto dem frem på rekke å rad fra privat sektor å snakka varmt om våre saka.

 

Her er det noen – mange – som har gjort en meget god jobb.  Jan Davidsen og forbundsledelsen fortjener skryt for en god jobb, en langsiktig strategi som har lyktes.  Mange av våre lokale tillitsvalgte har gjort sin del av jobben gjennom LOs lokalorgansiasjoner og i utallige lokale nettverk. Og ikke minst fortjene de ansatte i forbundet skryt. Ansatte er rundt og hold innlegg og foredrag, jobbe mot myndigheter og politikere, skriv pressemeldinger, avisinnlegg, lage Fagbladet og sørge for at alt materialet som lages kommer ut, 

 

Kort sagt va Lo kongressen en skikkelig opptur, …..   med to unntak.

 

Det ene e organisasjonsdebatten,

der vi fremdeles har problemer. LOs vedtak o0m organisasjonsproblemene i forhold til tariffhopping og privatisering er et dårlig vedtak for oss. Det sier klart at dersom forbundene er enige, så kan de dele avtaleretten og dermed forhandlings- og organisasjonsretten. Men det betyr også at dersom et forbund ikke vil dele, så blir det ikke noen felles avtale.

 

Det er merkelig at dette lar seg gjøre i NAVO, der vi i vår sektor har tre LO forbund som deler avtaleretten, og det fungere greit. Ikke problemfritt,  men greit. No nettopp hadde 4 Lo forbund inngått felles tariffavtale for miljøbedrifter. Og det i privat sektor, NHO området. Det var greit det også. Men for Transportarbeiderforbundet å dele tariffavtalen med oss, nei det var uaktuelt, sa netsleder Lars Johnsen på LO kongressen. Akkurat som Per Østvold hadde sagt tidligere.

 

Det er holdningen, og så glemmer man hva medlemmene vil og at det er medlemmene som skal være i fokus for ALT ARBEIDET VI GJØR. Jeg er overbevist om at alle bussjåførene hadde fått like gode, eller bedre betingelser i Fagforbundet, men det teller ikke når organisasjonssjåvinismen slår inn for fullt.

 

 

Det andre var pensjonsvedtaket.

Uansett hva som sies så står det fast at utgiftene til folketrygden vil bli redusert, dersom levealderen øke (som alle tror). Det er prinsippet om delingstall som gir dette. Det betyr at pensjonsalderen vil øke med økende levealder, eller du må godta lavere pensjon. Det vil også gjelde for våre pensjonsordninger. Folketrygden vil heller ikke bli regulert i takt med lønnsutviklingen,  og besteårsregelen er borte.

 

Jeg forstår utmerket godt at Ap veldig gjerne vil ha dette på plass før valget, fordi Ap helt fra starten av har akseptert kommisjonens utgangspunkt om at folketrygden i sin nåværende form  bli for dyr i 2050. AP satte jo ned kommisjonen og hadd lederen. Og for dem er derfor ikke pensjon en god valgkampsak. I motsetning til for SV,  som på sitt landsmøte snudde om og vedtok å ikke godta noen nedskjæringer i folketrygden. 

 

LO, med Stein Regård i spissen, har jo lenge gått hardt ut mot denne forutsetningen. Lo mente lenge at det slett ikke var sikkert at folketrygden blir for dyr, det var mer et spørsmål om prioriteringer.

 

Jeg må si at jeg er skuffa over fagforbundets ledelse i denne saken. Det finnes massevis av vedtak i fagforeninger og fylkesforeninger som sier at vi ikke kan godta noen form for reduksjon i folketrygden. Hvor mange vedtak finnes det som sier at det er greit med reduksjon i folketrygden?

 

Men gjort er gjort og spist er spist, sa Ole Brum.  

 

Hva gjør vi så?

En lengre debatt,men det er fremdeles ikke alt som er klart etter pensjonsforliket på Stortinget. Vi må sett frem krav te paretian om best mulige ordninger innenfor det forliket som er vedtatt. Vi må sørge for at ikke den nye tjenestepensjonen i privat sektor blir en gavepakke til finanskapitalen. De store bank og forsikringsselskapene gnir seg allerede i hendene. Men det finnes muligheter til å organisere pensjonsordningen i offentlig regi, eller i form av pensjonskasser lik dem i kommunene. 

 

Så vil vi ha en omkamp. Når vi får snudd utviklinga og fagbevegelsen kommer på offensiven, da skal vi ordne en folketrygd som sikre alle en god pensjon. Så kan forsikringsselskapene sitt der med skjegget i postkassa.  

 

Når det gjelder regjerningens forslag til ny arbeidsmiljølov så var kongressen gangske enstemmig i sitt krav om at dette vil LO ikke godta. Og en eventuell ny regjering til høsten, må reversere disse enringene.

 

Andre spennende debatter gikk på forslaget om at LO ikke skulle bevilge penger til de politiske partiene, SV og AP, og i stedet bruke pengene til egen valgkamp. Omtrent slik vi gjorde i Trondheim i 2003. Dette forslaget ble nedstemt.

 

Orb

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Stortingets pensjonsforlik oppfyller ikke LO-kongressens vedtak

 

John-P. Denstad

sekretær BSF

 

Stortingets pensjonsforlik ville aldri fått flertall på LO-kongressen. Det er APs landsmøte­ved­tak. Det er ikke kommet inn noe av betydning fra LO-kongressens behandling. Flertallet for et pensjonskompromiss på LO-kongressen satt langt inne. Først måtte LOs ledelse fremme et forslag som gikk mye lenger enn APs landsmøte. Så måtte redaksjonskomitéen for­bedre forslaget på flere punkter. Forutsetn­ingen var at enten godtok Stortinget pakken, eller så ble pensjon en valg­kampsak.

 

LO-kongressens opptjeningsmodell om Folkepensjon er bare en av tre mulige modeller som skal utredes videre, og det overlates til regjeringa.

 

Det er lite igjen av LO-kongressens alleårsregel ”med det beste fra besteårsregelen.” Det vil bli gitt pensjonspoeng for omsorgsarbeid og verneplikt, men hva skjedde med  LO-kon­gress­ens krav ”Videre må ufrivillig fra­vær og ufrivillig deltid gi opptjening. Opptjening må styrkes ved arbeidsledighet, midlertidig uførhet, att­før­ing og ut­danning. Lønnsgrunn­laget, dvs. det en har hatt i tidligere lønn, må inngå i opptjeningen ikke bare det som ut­betales i trygd.”? I Stortingets pensjonsforlik står det skrevet: ”Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kom­m­er til­bake med forslag. Folketrygdens ytelser under sykdom og arbeidsledighet, herunder ufri­villig deltids­arbeid­ende som mot­tar dagpenger, gis pensjonsopptjening på linje med lønns­inn­tekter.”

Hvor mange deltids­arb­eidende mottar dag­penger? Skal du motta dagpenger som del­tidsarbeider må du nesten ha mistet en tilnærmet heltidsjobb de siste to år. Det er så godt som ingen. Forliket må forstås slik at det er folketrygdens ytelser, arb­eidsledig­hets­trygda, som gir pensjons­opp­tjen­ing, og ikke tidligere lønn. Dette er i strid med LO-kongressens vedtak.

 

Levealdersjustering. Absolutt ikke et komma av forutsetningene i LO-kongressens vedtak om levealdersjustering er tatt inn i Stortingets forlik. LO-kongressen vedtok: ”Pen­sjonskommisjonens forslag for fremtid­ige generasjoner er en rent aktuarisk beregnet utsettelse av pensjoner­ingen med 8 måneder for hvert år leve­alderen for den aktuelle generasjon forventes å øke. Denne beregningen ligger ikke til grunn for LO s forslag. LO krever en bredere innsats for å sikre økonomien i pensjonssystemet. For LO er det en forutsetning for en slik levealdersjustering at vi får et inkluderende arbeidsliv som gjør at folk både kan og vil fortsette å jobbe lenger enn i dag. Det er en absolutt forutset­n­ing at AFP opprettholdes. Leve­aldersjusteringens avkortningseffekt må ikke kommer til anvendelse før ordinær pen­sjons­alder på 67 år er nådd. En heving av normal pensjonsalder må innebære at AFP-perioden forlenges tilsvarende. Når prinsippet vedtas, vil virkningen av det komme gradvis og først kanskje etter 10 år før en kan konstatere en påvise­lig øk­ing i forventet levealder. Den konkrete utforming av justeringen må vurderes nærmere. En må særlig vurdere hvor­dan levealdersutviklingen er for ulike grupper. Det er urimelig om økt levealder blant høylønte skal med­føre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn. Trepartssamarbeidet for økt yrkesdeltakelse kan her medvirke i forberedelse av beslutningsgrunnlaget og vurdering av sysselsettings­situa­sjonen. Stortinget må på dette tids­punkt også vurdere oljefondet, muligheten for økte pensjons­premier eller skatter og andre forhold som påvirker økonom­ien i ordningen. Dette innebærer at LO ikke godtar en ensidig og automatisk levealdersjustering, slik Pensjonskommi­sjonen foreslo.”   I Stortingets pensjonsforlik står det skrevet: ”Som et ledd i å sikre bærekraft i pensjonssystemet innføres en ordning med leve­alder­just­er­ing (delingstall) som innebærer at pensjonsalderen i folketrygdens alderspensjon justeres med endring i for­ventet leve­alder. Den enkelte kan motvirke effekten av delingstall ved å arbeide lenger.”

Dette er et virkelighetsfjernt forslag i forhold til arbeidslivets økende press på ansatte og et hån mot arbeidsfolk i mange bransjer som i dag blir støtt ut av arbeidslivet lenge før de er 67 år. Bak gjennomsnittstall om levealder i samfunnet skjuler det seg at det i dag er en forskjell på 10 år i lavere levealder om du er ansatt i yrker med stor fysisk belastning.

 

LO-kongressens krav om lønnsjustering av grunnpensjonens løpende ytelse er ikke hørt.

LO-kongressen vedtok: ”For framtida ivaretas dette ved en indeksering som sikrer en realutvikling som er minst halv­part­en av reallønnsveksten i samfunnet. Uførepensjon og tidligpensjon må i likhet med arbeidsledighetstrygden og grunn­pensjon­en sikres full lønnsjustering av løpende ytelse. Det betyr at det bare er pensjonen utover grunn­pen­sjonen som reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.”  Stortingets pensjonsforlik har følgende ordlyd: ”Etter at pensjonsreformen er trådt i kraft, juster­es løpende pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter just­eres med lønnsveksten. Garantipensjonen lønnsindekseres justert for utviklingen i levealder.”

Det er ganske stor forskjell på å få 1/2 reallønnsjustering på hele pensjonen og å få det samme kun på den del som over­stiger minstepensjon på kr. 105.400.

 

Pensjonsforliket innbefatter fortsatt AFP og offentlig bruttopensjon, slik både DNAs lands­møte og LO-kongressen gjorde. Men teksten i Stortingets forlik ”Statens samlede økonomiske bidrag i AFP-ordn­ingen videre­føres.”, lo­ver ikke bra. Det  må tolkes slik at det kun er dagens bidrag på 1 milliard kr. årlig som skal fortsette. Det betyr at de venta mer enn fordobla utgiftene skal dekkes av partene i tariffoppgjør. Det betyr at AFP-ordninga ikke er bærekraf­tig. Og hvor ble det av LO-kongresskravet: ”En heving av normal pensjons­alder må innebære at AFP-perioden forlenges til­svar­ende”? Når gikk LO inn for å oppheve aldersgrensen på 70 år? Og hvor ble det av LO-kon­gressens vedtak: ”En stan­d­ardi­sert og felles administrert ordning med stordriftsfordeler og lave driftskostnader, slik en nå har for premieinn­saml­in­gen i AFP, kan være en slik løsning.” I Stortingets forlik er det kun banker, forsik­ringsselskaper, andre tilbydere og felles pen­sjonskasser som nevnes.

 

Stortingets vedtak oppfyller ikke LO kongressens krav. Vi må forberede oss på kamp for AFP til vårens tariffoppgjør. Vi må få fjernet prinsippet om levealdersjustering og kjempe imot en privatisering av forvaltningen av tjenestepensjonene våre.

 

John-P. Denstad

sekretær BSF

 

 

STORTINGSVALGET 2005  -

NY KURS

 

På grunnplanet i fagbevegelsen merker vi en ny stemning.  Nok er nok.  Markedsliberalismen kan ikke lenger få råde grunnen alene.  Vi vil ikke stå og se på at grunnpilarene i velferdsstaten og faglige rettigheter vi har brukt årtier på å kjempe igjennom, fjernes av Stortinget.

 

Dersom vi vinner grunnplanet i fagbevegelsen for en ny giv, kan vi makte oppgaven.  Men det er ikke til å komme fra at dette grunnplanet er blitt skuffet tidligere og har opplevd å bli angrepet av sine egne.  Skal vi lykkes i å vinne hod­ene og hjertene, så må det bli mer enn fagre ord.  Vi må få en kontrakt med parti som utgjør et nytt flertall, konkrete løfter på de viktigste spørs­målene, løfter som er krystallklar og tydelig og som ikke kan feil­tolkes.  Skal grunnplanet mobiliseres, så må det ikke være noe smått.  Vi må ikke bare stanse angrep­ene, vi må ta tilbake tapte skanser.  Dernest må fagbev­egelsen spille en selvstendig rolle, føre sin egen valgkamp og vurdere partiene ut i fra hvor­dan de forplikter seg i forhold til våre krav.  En ny regjering som jobber med fagbevegelsen og ikke mot oss – er mye viktigere enn en ny EU-søknad.

 

Det politiske grunnlaget for en ny regjering og ny kurs vi kan akseptere må inneholde følgende politiske forpliktelser:

 

FORSVAR FOLKETRYGDA

Norge trenger ikke å ødelegge Folketrygden av økonomiske årsaker.  Det skal bare en forsiktig skatteøkning til for å forsvare grunnsteinene i vårt pensjonssystem.

 

Ø     Avtalefestet pensjon må ikke røres.

Ø     40 års opptjeningstid og besteårsregelen på 20 år opprettholdes.

Ø     Ingen skal tape pensjon på å måtte gå av tidligere eller fordi levealderen øker.

Ø     Pensjonene skal følge lønnsutviklingen ellers i samfunnet.

Ø     Ytelsesbarsert tjenestepensjon til alle i privat sektor og opprettholdelse av tjenestepensjon i offentlig sektor.

 

FORSVAR ARBEIDSMILJØLOVEN

Ø     Vi avviser forslagene om å ødelegge Arbeidsmiljøloven.  Vi vil beholde dagens formålsparagraf.

Ø     Vi godtar ikke frislipp på midlertidige ansettelser og innleie.  Sier nei til at det skal være lovlig å jobbe 78 timers uke i 9 uker i strekk uten overtidsbetaling ved gjennomsnittsberegning.  Nei til fjerning av overtidsgrenser og nedsatt arbeidstid for skiftarbeidere.  Nei til individuelle avtaler om arbeidstid og nei til svekkelse av oppsigelsesvernet.

Ø     Vi krever lovfesting av 37,5 timers arbeidsuke.

Ø     Vi forutsetter at ei ny regjering vil reversere endringene i Arbeidsmiljøloven og gjeninnfører de gamle overtidsbestemmelsene.

Ø     Inn- og utleie skal fordre avtale med tillitsvalgte.

Ø     Det må igangsettes omfattende forsøk med 6 timers dag som utgangspunkt for en utredning av 6 timers dagen.

 

REVERSER HØYREGJERINGENS ANGREP PÅ VÅRE FAGLIGE RETTIGHETER

Ø     Nåværende sykelønn, attføring. arbeidsledighetstrygd og permitteringsregler forutsetter vi at ei ny regjering reverserer de inngrep som er gjort.

Ø     Det betyr at arbeidsledighetstrygda skal gies i tre år, at det holder å være 60% arbeidsløs og at feriepengene gjeninnføres.

Ø     Det betyr at det skal være mulig å gå på attføring lengre enn tre år.

Ø     Det betyr mulighet for permittering i 52 uker og tre karensdager.  Dersom sykelønnsordninga blir endret i vår, må også dette reverseres.

 

TA LANDETS INFRASTRUKTUR TILBAKE FRA MARKEDET

Den grunnleggende infrastrukturen i landet vårt, post, tele, jernbane, strømforsyning, veier og luftfart kan ikke lenger styres bare ut ifra maksimal bedriftsmessig lønnsomhet.

 

Ø     Vi krever full stans i konkurranseutsetting og privatisering av offentlig virksomhet.  Den varsla konkurranseutsettingen på NSB må trekkes tilbake.

Ø     Vi vil ta den grunnleggende infrastrukturen og de grunnleggende tjenestene tilbake fra markedet til folkevalgt styring.

Ø     Denne prosessen må konkret starte med at stamnettet, dvs. strømnettet, vei, jernbane, telenettet, bredbånd og postnett bringes tilbake til statlig forvaltning.

Ø     Posten og NSB tilbakeføres som statlige forvaltningsbedrifter.

Ø     Energiloven av 1991 reverseres og hjemfallsretten beholdes som i dag.

Ø     Sykehusene bringes tilbake til folkevalgt styring og kontroll.  Ingen nedlegging av lokalsykehus eller svekkelse av akutt- og fødeberedskap.

 

STYRK KOMMUNENE - NEI TIL PRIVATISERING OG OPPSPLITTING

Kommunene får av staten flere oppgaver samtidig som staten sultefôrer kommunene.

Ø     Vi vil ha en kommune som driver, eier og finansierer alle de velferdsordninger som er nødvendig for å sikre gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, omsorg for syke og eldre og sikrer gode tjenester for alle innbyggere.

Ø     Forutsetingen for at lokalt næringsliv skal ha gode rammebetingelser, er at infrastrukturen eies og drives av politisk styrte lokale organer.

Ø     All innføring av systemer med bestiller/utfører-tenking i kommunene må stoppes.

 

SKATT TIL FELLESSKAPET FOR Å SIKRE VELFERDSSTATEN

Ø     Vi krever at skattelettelsene til de rikeste stanses helt, og at alle bidrar med skatt til fellesskapet rettferdig og etter evne.

Ø     Vi forlanger at ei ny regjering reverserer den skattepolitikken som er ført den siste perioden og innfører reell skatt på utbytte.

 

FORSVAR EN GOD OFFENTLIG FELLESSKAPSSKOLE – ENHETSSKOLEN

Ø     Fjern Friskoleloven, gjeninnfør Privatskoleloven.  Alle forsøk på "fritt" skolevalg og elevbasert finansiering stanses.

Ø     Universitet og høyskoler beholder sin tiknytningsform.

Ø     Kompetansereformen må gjennomføres, om nødvendig med øremerket finansiering.

Ø     Stopp de nasjonale prøvene.

Ø     Gjeninnfør klassedelingstall som grunnlag for ressurstildeling.

 

BARNEHAGER OG SKOLER I OFFENTLIG REGI

Ø     Full barnehagedekning i offentlig regi i stedet for kontantstøtte.

Ø     Stopp privatisering av barnehagesektoren.

Ø     Nei til Friskoleloven.

 

FORSVAR INDUSTRIEN, BYGG UT NÆRINGSLIVET

Vi må få en fremtidsrettet industri- og næringspolitikk som ikke styres av markedet og en tom verktøykasse.  Staten eier 30% av all næringsvirksomhet i Norge, inklusive industrilokomotiv som Hydro og Statoil, og kontrollerer infrastrukturen og rammebetingelser gjennom selskap som Statkraft, Posten og Telenor.

 

Ø     Vi forlanger at eiermakten brukes slik at disse bedriftene igjen tar samfunnsansvar.

Ø     Vi forlanger at staten bruker sin eiermakt til å sikre at Hydro gjennomfører de lønnsomme investeringene som er nødvendig for å sikre fremtida for Høyanger, Årdal og Karmøy. 

Ø     Vi forlanger at staten bruker sin eiermakt til å sikre at kvalifiserte norske leverandører og ikke blir forbigått ved tildeling av kontrakter på sokkelen og bidrar til å opprettholde kompetanse og sysselsetting i norsk industri.

Ø     Vi forlanger at de stortingsbestemte kraftkontrakter videreføres slik at den kraftkrevende industrien sikres langsiktighet og konkurranseevne.