Før lønnsoppgjøret!

 

Gjennomsnittslønn i Norge

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var gjennomsnittlig månedslønn for en ansatt 28 300 kr pr 3. kvartal 2004. Dette tallet inkluderer utbetalt avtalt lønn[1], uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner og lignende, men ikke overtidsgodtgjørelser. I dette tallet er deltidsansatte også inkludert; deres lønn har blitt omregnet til heltidsekvivalent[2].

Mann/kvinne

Menns gjennomsnittlige månedslønn er nesten 5 000 kr høyere enn kvinners; dette kan enkelt forklares med at man oftere finner menn enn kvinner i yrker med krav til høyere utdanning, for eksempel lederyrker. Det er også en noe høyere lønn i privat enn offentlig sektor, lønnsforskjellen her er på ca 1 500 kr.

Høy/lav utdanning

SSBs statistikker viser også at Norge er et av de EU-landene som har jevnest lønnsfordeling mellom ansatte med og uten høyere utdanning. I Norge tjener ansatte med høyere utdanning[3] i gjennomsnitt i overkant av 1,5 ganger mer enn andre ansatte. Særlig de nye EU-landene (Ungarn, Romania, Portugal, Slovenia, Tsjekkia) viser høy forskjell her – i Ungarn tjener ansatte med høyere utdanning over 3 ganger så mye som ansatte som kun har utdanning på grunnskolenivå.

Industriarbeidere

Heltidsansatte i industrien hadde en gjennomsnittlig mnd.lønn på 27 900 kr pr 1. oktober 2004, dette tilsvarer en beregnet årslønn på 331 700 kr. Tabellen viser hvordan dette fordeler seg på de ulike næringene:

Nærings- og nytelsesindustri

297 400

Tekstil- og bekledningsindustri

287 300

Trelast- og trevareindustri

284 900

Treforedling

320 200

Forlag og grafisk industri

360 000

Oljeraffinering, kjem. og min. industri

341 300

Kjemiske råvarer

393 500

Metallindustri

342 000

Verkstedindustri

343 700

Bygging av skip og oljeplattformer

348 300

Møbelindustri og annen industri

297 500

 

Lavtlønn regnes generelt som lønn under 85% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, for 2004 blir lavtlønn ut i fra disse tallene alt under kr 281 945.

Heltidsansatte i samferdsel

Ansatte i samferdselssektoren hadde en gjennomsnittlig månedlig fortjeneste på kr 28 398 pr 3 kvartal 2004. Dette omfatter lederyrker, akademiske yrker, høgskoleyrker, kontoryrker, salgs- og serviceyrker, håndverkere, operatører og sjåfører og yrker uten krav til utdanning. Det er innenfor lufttransport vi finner de høyeste lønningene, her er utbetalt avtalt lønn 32 406 kr.

De laveste lønningene finner vi innen landtransport, med en utbetalt avtalt lønn på 23 223 kr. Landtransport kan brytes ned i to områder: Rutebil- og annen persontransport (22 362 kr) og godstransport (24 218 kr). Det er rutebil- og annen persontransport som har de laveste lønningene i hele samferdselssektoren.

Hvis vi ser på tilsvarende tall for gjennomsnittlig månedsgodtgjørelse, er bildet fortsatt det samme: Ansatte innen lufttransport tjener mest, med en inntekt på 35 921 kr. Landtransport ligger på bunnen (24 297 kr), fordelt på 23 784 kr for rutebil- og annen persontransport, og 24 890 kr for godstransport.

Gjennomsnittlig månedsgodtgjørelse inkluderer uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner og lignende, men ikke overtidsgodtgjørelse. Det er innenfor luftfart (3 259 kr pr måned) og rutebil- og annen persontransport (1 343 kr) at uregelmessige tillegg utgjør størst andel av den månedlige fortjenesten. Avtalt lønn blir derfor tilsvarende lavere i disse yrkene.

Det høyeste tallet for overtidsgodtgjørelse finner vi innenfor rutebil- og annen persontransport (1 679 kr pr måned). Dette er fordelt på alle yrkesgruppene innenfor denne kategorien. Sjåfører og operatører ligger på 1 536 kr.

 

For sammenlikningens skyld! Lokførere

Følgende tabell viser lønnsnivået for lokomotivførere i forskjellige jernbaneselskaper i Norge:

Selskap

Begynnerlønn

Etter 2 år

Etter 4 år

NSB

25.235,-

25.835,-

26.435,-

Flytoget

27.064,-

28.064,-

29.064,-

Malmtrafikk, Narvik

22.626,-

23.596,-

24.674,-

Ofotbanen

24.400,-

25.550,-

26.700,-

CargoNet

24.735,-

25.635,-

26.535,-

Tallene er grunnlønn, ikke iberegnet faste eller variable tillegg.

Så kan hver enkelt av dere ta frem lønnslippen og sammenligne. Er noen i tvil om at vi må gjøre noe drastisk ved dette oppgjøret?

Kan også nevne at LO nå sier at gjennomsnittlig industriarbeiderlønn for 2005 på 307 000 kr., noe som er vesentlig lavere enn beregningen ovenfor. Her er det nok et spørsmål hva som regnes inn. Dette viser hvor vanskelig det er å bruke statistikk, og hvor lett det er å manipulere tall.

 

For vår del har jeg foretatte en beregning på gjennomsnittslønna på TT for 2005. Totale lønnsutbetalinger delt på antall årsverk gir ei gjennomsnittslønn på 262 700 kr., og det er inkludert alle tillegg og overtid. Ser vi bort fra toppledelsen, så blir snittet på oss andre under 260 000 kr. 

ORB

 

 


 

Små og store saker

 

Her er noen av de sakene vi har vi tatt opp med bedriften og jobbet med de siste månedene. De viktigste er pengehåndtering/billettsystem, ran, rullestoler på bussen, fremkommelighetsproblemer/forsinkelser på ruter, stipend til fagbrevkurs, bråk på kveldsbusser og feilparkeringer.

 

 

·           Pengehåndtering. Bedriftens prinsipielle holdning er at man skal tilstrebe å finne fram til fremtidige løsninger som bidrar til å minimalisere pengehåndteringen for sjåførene. I den forbindelse kan vi nevne at vi har  gjennomført en test av innbetalingsautomatene i Dr. gt. Ingen feil ble funnet i tellingen av mynter og sedler.

 

·           Kaffekoking på huset. Enighet om at man henstiller alle ”på huset” om å slutte opp om kantina og primært kjøpe kaffe der

 

·           Behov for informasjon i Holdeplassen om hva som er formålet med anleggarbeidet som er oppstartet ved Prinsen kino - Elgeseter bru.

 

·           Behov for å få ut til sjåførene retningslinjer vedr rullestolbrukere på bussen. Tatt opp flere ganger.

 

·           Nettbuss’ policy ved renovering av busser i Estland. Konklusjonen ble at dette er en problemstilling som konsernet har ansvaret for. Vi har videresendt spørsmålet til Nettbuss sjefen Arne Veggeland, som svarer:  Selskapet som brukes er et av de største busselskapene i Estland, og har så vidt jeg vet ryddige forhold mot de ansatte.

 

·           Vi påpekte en del forhold som fører til forverret arbeidsmiljø for sjåførene. Dette gjelder forsinkelser (bl.a. linje 8,9), fremkommelighetsproblemer på nærmere angitte steder i byen, manglende strøing, trygghetsproblemer på kveldstid fredager og lørdager og sikkerhets-problem ved rygging ved St. Olavs Hospital. – Trafikkavdelingen følger opp disse sakene.

 

·           Pengehåndtering: SeIv om T-kortsystemet ligger "på vent" bør dette temaet tas opp på  AMU-møtene fremover for å vurdere andre betalingsmåter enn betaling pd bussen.

 

·           Ranskurs: Blir i løpet av året. Vurdere å kjøre kurs for kontoransatte                         (salgskontor/teamledere) og et sjåførkurs. Bør evalueres for vi eventuelt  tilbyr det til alle.

 

·           Dårlig radiodekning: Anders Eggen jobbet med saken. Mye støy på nettet. Ser på muligheter for i dempe støyen.

 

·           Låsing av skap i Dr. gt. 40: Marta Karin (kantina) tar ansvar for utkvittering av nøkler.

 

·           Bedriften via AMU bevilger kr. 5.000,- i stipend til hver ansatt som tar fagbrev. Gjelder ikke 10% ansatte. 

 

·           Ransproblematikken ble diskutert med bakgrunn i siste tids hendelser. Tiltak må vurderes. BSF har kommet med innspill.                             

·           Problemene forbundet med trafikkavvikling ved offshore-VM og ved oppstart av studieåret ble diskutert. Aktuelle forbedringstiltak for neste år er notert.                    

 

·           Fartsdumpene i Søbstadveien er anlagt uten kommunikasjon med oss.                

 

·           Feilparkering bla. i Prinsensgt. følges ikke opp av myndighetene.       

 

·           Mikrofonene i V-25 bør flyttes, da de er for korte. Er utført.                  

·           Fremdeles problemer ift. feilparkering i PG/OT.                         

 

·           Nypvang skole. Invitasjon til møte sendt, og svar mottatt. Avventer avklaring om møte fra Rådmannens fagstab.                                     

 

·           Oppmøterom Sorgenfri: Det sjekkes ut muligheter for vann. Kalender settes opp. TAG har "saken" vedr. kortlesere/dører.                        

 

·           Rullekurs: Det ble redegjort for bakgrunnen og formålet. Dersom tilstrekkelig effekt,  bør kurset målrettes mot de med størst behov.

 

·           Digitale fartsskrivere:   Tema først når det er vedtatt busskjøp.                

·           Uro og bråk på kveldsbusser.  Kartlegges av teamledere. Det minnes om nattravnene, som reiser gratis – også på nattbussene. Mange busser har video, som bør vurdert benyttet ved hærverk.

 

·           Retningslinjer for rullestoler - etterlyses på nytt.                                   

 

·           Tidsstudier avsluttes (R8, R9 og ringruter)                                            

·           Skatt på mobil, sjekkes med øk.avd. i Nettbuss (evt. NAVO)          

 

Ut over dette kan jeg nevne at vi har tatt initiativ til, og avholdt et møte med Teamlederne, slik at vi kan få til et godt samarbeid mellom fagforeningene og Teamlederne. Mitt viktigste budskap til Teamlederne, og alle andre, er at Teamleder er arbeidsgiver og kollega, men ikke tillitsvalgt. Ikke bland rollene.

 

Vi har skriftlig tatt opp med Trondheim Bydrift i TK manglende belysning i leskur, både for vår del og for passasjerenes del. I svaret skylder man på fuktproblemer og dårlig strømtilførsel. TK viser til Clear Channel som skal sørge for belysning i de 460 leskurene de har satt opp. Dette arbeidet skal snart være ferdig. Hva som skal gjøres med de skurene som TK selv har ansvar for får vi ikke noe svar på.

 

Vi har også tatt initiativ til at alle forbundene i bransjen i Trondheim ( Fagforbundet BSF, Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet)  går sammen om å legge press på politikerne og selskapene for å få gjort noe med billettsystemet. Vi har sendt et skarp brev der vi påpeker alle problemene med systemet.

 

Til slutt kan vi nevne at vi i styret i TT har tatt opp muligheten for å få på plass automatisk holdeplassannonsering. Styret vedtok at man i første omgang må sjekke hva dette vil koste. Styret vedtok også å kjøpe inn 11 nye busser (hvorav 5 lange) og 7 halvnye busser i år. Det betyr en kraftig forbedring på vognstandarden totalt.

 

orb

 

 

 

 


 

 

 

 

Lovspalten

 

Overtid for arbeid mellom deltskift

Vi har oversendt denne saken til behandling sentralt, og håper å få en avklaring i løpet av våren.

 

Saken gjelder tvist om forståelse av Overenskomstens (Nettbuss/NAVO) Del B punkt 2.6.3 Del dagsverk – siste avsnitt. Spørsmålet gjelder sammenhengende betaling ved arbeid mellom 1. og 2. del av deltvakt. TT hevder at det gjelder andre regler når arbeidet utføres som overtidsarbeid. Saken har stor betydning, da mye av kjøringen som foregår mellom 1. og 2. del av deltvaktene i vårt selskap utføres på overtid. Dette er virkelig en kreativ tolkning av Overenskomsten. Jeg var med på diskusjonen i forkant av innføringen av denne bestemmelsen, og alle (også Nettbuss) var enige om intensjonen og betydningen av bestemmelsen.

 

Vår konklusjon er enkel: Overenskomstens bestemmelse er helt klar: Arbeid mellom delene i deltvakta, skal betales som sammenhengende med en av delene i deltvakta, og da må selvsagt overtid også betales på samme måte.

 

Nye overtidsregler: 25t/320t

Revisjonen av Arbeidsmiljøloven (AML) som trådte i verk fra nyttår, vil medføre at overtidsreglene stort sett går tilbake til det som var tidligere (før 2005).

Loven sier da at overtidarbeid ut over 10 timer i løpet av 7 dager, 25 timer i løpet av 4 uker og 200 timer pr. år er ikke tillatt. Loven tar utgangspunkt i 40 timers arbeidsuke. Etter som vi (som de fleste andre) har lavere arbeidstid i tariffavtalen, vil våre grenser bli lit utvidet. For å gjøre det enkelt så vil vi ha lov il å jobbe 35 timer overtid pr.mnd og 320 timer pr. år.

orb

 

 

 


 

 

På sporet av… Steen Laursen.

Av Brit Guin

 

Denne gangen vil vi bli bedre kjent med den eneske fra Danmark i bedriften. Vi har nettopp blitt ferdig med 100 års feiringa av unionsoppløsningen med Sverige. Tenkte at det møtte passe bra med et intervju av en danske da, vi var jo i union med Danmark i 430 år før det igjen. …

Etter praten ble det mye styr rundt Danmark og Muhammed-tegningene, så det ble enda mer aktuelt å snakke med en fra Danmark.

Kan du si litt om deg selv?

Jeg er 52 år, bor på Byåsen og har kone og voksne barn. Er født i Korsør, hvor Storebelt ender og starter. Jeg kom til Norge da jeg var 21 år, i slutten av 1973. Søkte asyl som EU flyktning og søkte Norsk statsborgerskap, men har ikke fått pass enda!!

 

Jeg er utdannet  bilmekaniker og har vært bonde i Nord-Norge og i Selbu. Men inntekta ble for lita, så jeg begynte å jobba med bil og motorsykler på Lundamo Auto. Men det gikk ikke lenge, ødela ryggen og ble sykmeldt. Sto i sykehus kø i 1 ½ år og skulle uføretrygdes. Det var for risikabelt med operasjon.

Så ble det til at jeg tok lappen; tenkte å kjøre trailer.  Men Team var raskt ute, så jeg fikk jobb før jeg fikk kortet.

Når starta du her?

Det var i 2002 så jeg har vært her i 3 ½ år nå. Håper det blir min siste arbeidsplass.

Hva synes du er den størst forskjellen på Norge og Danmark?

Ikke så stor, men jeg har bodd mest her i Norge så  det meste av kulturen ligger igjen.

Blir du forstått her; litt forskjell er det jo?

Det går bra, men jeg unngår intern-radioen, den kan være litt vanskelig. Og jeg teller på norsk, da den danske tellemåten(med snesel, halv-fems og fjers) er vanskelig for nordmenn.

Den danske maten, smørbrød og lignende er fantastisk. Et ordtak sier at nordmenn spiser for å kunne drikke, mens danskene drikker for å kunne spise.

Ja, det ligger nok noe kulturforskjell der ja.

Hva gjør du i fritiden?

Bruker tid på venner og bekjente. Er ivrig skihopper hver onsdag i Granåsen.  Har mye å ta igjen , da det er dårlige treningsmuligheter i Danmark. !! Så er jeg fotballinteressert. Ikke i danske lag, men Rosenborg. Ble først  ivrig etter at jeg flytta hit til byen. Ble bedt med på kamp på Lerkendal en kveld , og da va det gjort.  Har klare meninger om hva som har skjedd og skjer i Rosenborg, og tar gjerne en diskusjon med kolleger om det.

Har du noen tanker om Team ?

Det har vært noen tøffe år for bedriften, og får  å komme seg ut av bølgedalen må det prøves noe nytt, for eksempel nye ruter.  Og jeg synes det kan gjøres mer for å ta vare på både de nye og de som har vært lenge i bedriften.

Hva synes du om Team inndelinga?

 Er sjøl på  3 og 4, men liker det ikke. Blir for  ensformig for meg. Savner mer variasjon i kjøringa.

Har du ferieplaner?

Skal til Tanzania. Min kone kommer derfra. Det er like ved Kilimanjaro og språket er engelsk og swahili. Håper å reise nå til sommeren. Det er ikke sommer der da, men jeg skal nok finne meg en varm plass. Stedet heter Arosja, og hovedstaden heter Dar – Es- Salam. Har aldri vært i Afrika før. Vi tror det er så stor forskjell på oss og dem, men det er det ikke.  De aller fleste har trangere kår, men  er utrolig optimistiske. De ser ikke mørkt på ting og lever mer i nuet. Her har vi kanskje noe å lære her oppe….

Vi kan ikke unngå spørsmål om Muhammed-tegningene i Gyllandsposten og den norske avisa. Har du noen meninger om dette?

Ja, absolutt. De tegningene skulle aldri vært trykt. Har ingen ting med ytringsfrihet å gjøre. Kan nevne at Gyllandsposten nekta  å trykke en karikatur av den hellige ånd, kalte det for blasfemi. Jeg synes Muhammed-tegningene var feigt og respektløst.  Skal det bli fred i verden, må vi respektere hverandre og hverandres religioner. Vi må jobbe for mer kompromisser og forsoning. Vi må ikke la verden bli styrt av religiøse ”tullinger” på begge sider.  Det er lov å tenke sjøl. Dette egasjerer meg. Min sønn var med som valgobservatør i Ukraina for 1 år siden. Valget gikk demokratisk for seg.

 

 

Da gjenstår det bare å takke Steen for en hyggelig prat som tok noen timer. Her var det intervjuobjektet som spanderte e kaffe på journalisten. Intervjuet er lest og godkjent av Steen, da han har dårlige erfaringer med lokalavisa fra tidligere.  Vi ønsker på vegne av Frontruta Steen Laursen lykke til med de neste årene her på Team Trafikk.

 

 


 

TO år igjen

 

LO’s oppsummering av status i de rødgrønne partienes inn­frielse av fagbevegelsens krav fra 2003

 

Ingen skal være i tvil om at det er kommet en ny kurs i Trondheim. Ellers ville vi nå hatt Byggservice som AS og konkurranseutsetting i gang på renholdssida, sykehjem ville fortsatt vært i privat drift og halve renovasjonen bortsatt sammen med deler av hjemmehjelpstjen­est­en. Kinoen ville trolig vært solgt. Det ville vært fritt fram for å ta Marienborghallen til bolig / kontor. Etter skiftet har vi fått en kraftig økning i skolerehabilitering, vi har begynt opptrapp­inga av sosialhjelpssatsene og ikke minst: Vi har fått på plass at det ved kommunale anbud skal være tarifflønn og det samme skal gjelde for alle private barnehager som mottar tilskudd. Vi får nå et forhåndsvarsel til fagbevegelsen før næring omreguleres til bolig.

 

Alt dette har vært oppnådd i en periode med borgerlig regjering som ikke akkurat har lagt for­holdene til rette. Men nå skulle forholdene ligge til rette for å få på plass de siste løftene fram til kommunevalget 2007. Det vanskeligste er det som koster mye penger: På driftsbud­sjettet er det bemanning i eldreomsorgen og sosialhjelpssatsene. Faktum er at bemanningen har gått ned de siste to år i forhold til antall eldre. Etter fagbevegelsens mening er situasjonen under forsvarlig standard på flere enheter og en oppbemanning er helt nødvendig. Ifølge rådmannens budsjettforslag mangler det 4 millioner akkurat nå for å få sosialhjelpa opp på statens satser, men det trengs trolig 10 når staten hever satsene. Det er rimelig at halvparten må på plass i høst. Statens satser er jo ikke akkurat å leve fett. Det som koster penger på investeringsbudsjettet er løftet om et krafttak for rehabilitering av skolene. Her har rådmannen i sitt investeringsforslag tatt et langt skritt tilbake, utsatt Nardo, Spongdal, Rosenborg og Ranheim med 1 til 2 år og Åsveien på ubestemt tid. Her dreier det seg om å øke investeringsbudsjettet både i 2008 og 2009 med 100 millioner.

 

Det som skulle koste lite å videreføre og forsterke er: Sikre at reglene for lønn og arbeidsfor­hold i overensstemmelse med tariff også gjelder for kommunalt eide aksjeselskap og foretak. Gå i spissen for også å innføre innsynsrett for tillitsvalgte og verneombud for at lønns- og arbeidsforhold faktisk er i overensstemmelse med tariff eller vanlig i bransjen. Følge opp praktisering av muligheten for å kreve dokumentasjon for mindre anbud. Helst også innføre solidaransvar, at hovedentreprenør står ansvarlig for brudd hos underentreprenør slik kemner­en gjør.

Det som koster lite, men krever stor politisk vilje og prioritering er trepartssamarbeidet og få flere ordinære kommunale barnehager istedenfor familiebarnehager og private barnehager: Trepartssamarbeidet, at det settes ned grupper med forslag til nye løsninger over hele Trond­heim Kommune er nøkkelen til ”vår” omforming av det offentlige tjenestetilbudet i Trond­heim. At det nok vil vise seg å utfordre bestiller / utførermodellen og også ledermodellen i Trondheim Kommune gjør at det slett ikke går av seg sjøl. Her må det et helt annet trykk til.

Vi opplever nå at Trondheim Kommune skaffer, regulerer og garanterer for lån for å skaffe private barnehager sterkt subsidierte tomter og nå skal de også betale samme driftstilskudd som til kommunale. Hvorfor ikke da eie barnehagene? Det er ikke til å begripe.

I tillegg er det et faktum at vi fremdeles taper kampen mot omregulering fra næring til bolig, i Ila, på Grilstad, på Nardo og flere kommer. Her mangler det rett og slett politisk vilje.

 

 


 

 

Fra hovedverneombudet:
Førerstol, nye verneombud, avviksrapportering, fremkommelighet og litt gammelt mas!
Det er slik at pr dags dato vet vi ikke hvilken type buss/påbygger som skal kjøpes for 2006. Nettbuss sentralt forhandler rammeavtaler, og disse kommer oss i hende de nærmeste dager. Jeg er fortsatt av den formening at en stor del av arbeidsdagen til sjåføren er avhengig av at du har ei god vogn. Førerstoler fokuseres det også på, og 805 har fått siste versjon av Isri 6860/875, nå med lengre vandring i lengde og negativ tilt på puta. Husk å svare på evalueringsskjema. Andre faktorer spiller også inn, så som vintervedlikehold og skiftenes lengde og kjøretid. Jeg har nå kjørt tidsstudier på L9, og at det sprakk med glans er vel ingen overdrivelse! Etter en del om og men kommer det nå en assistansevogn som kjører i rute fra St. Olav på ettermiddagen. Fra høsten av vil det bli en del forandringer på bla L9 som gir bedre kjøretid og bedre samsvar med virkeligheten. Det må da også tas høyde for de tidsstudier som er kjørt tidligere på andre ruter.

 

Nye VO: Jeg ønsker velkommen på laget to nye verneombud. Frank Helland og Knut Kvål ønsket å trekke seg ut, og jeg takker dem for innsatsen. Arbnr. 89 Per Erik Kufås går inn på Team 1, og 176 Helge Hammerdal går inn på Flexibuss. Se oppdatert oversikt annet sted i bladet. I løpet av februar har alle VO vært på 40. timers kurs, det gir oss en solid tropp med VO, både mht kursing og erfaring. Samarbeidet teamleder og TeamVO betrakter jeg som en styrke for en bedre arbeidsdag for dere som er ute å kjører.

 

Avviksrapportering: VO og Teamleder er sentrale aktører i avvikssystemet. Vi jakter kontinuerlig etter ting vi kan bli bedre på, og da er vi avhengig av at den enkelte ansatte melder inn ting som ikke er slik som avtalt. Kontakt teamleder, teamVO eller HVO hvis du mener at du har oppdaget avvik som du ønsker å skrive/levere. Helst ser vi at du skriver selv, men vi hjelper deg gjerne hvis du ikke får til å skrive avviket selv. Etter hvert vil hver hvilebu/oppmøterom inneha ei avviksmappe.

 

Og husk! vi må få inn rapporter over det som skjer av ubehageligheter på arbeid. Opplever du fysisk eller verbal trakkasering  på vogna eller til og fra  vogna så MÅ du sørge for at dette kommer arbeidsgiver for øre. Bruk avviksskjema eller skriv hendelsen på et ark. Lever til HVO harald.sehm@team-as.no . Kan også postlegges via tjenestekontoret. Dette er eneste sjansen vi har til å få vite hva som foregår på vogna

 

Holdeplasser/framkommelighet: Kjørefeltbredden ved Prinsen kinosenter har jeg tatt opp flere ganger, men atter en gang lider vi under skrivebordsplanleggere. 3 meter kjørefeltbredde er for lite!! Det vet vi som kjører buss! Slik som jeg ser det vil det aldri bli bra der, rett og slett fordi at noen ”tegnere” i ettertid har sett at midtrabbaten ikke kan innsnevres. La oss håpe at ingen av våre blir presset inn i fotoboksen, eller at ingen vogntog kjører inn i våre busser på holdeplassene. Må vel ta dette direkte med politiet..Andre plasser: St.Olavs er også et problemområde.Kan vel virke sånn noenlunde greit nå, etter mye støy en periode, men når løvet kommer så blir sikten betraktelig dårligere. Utbygger har lovt å sikre oss god sikt, også over elva. Jeg, eller TeamVO må få beskjed om alle problemer der nede. (som ellers) Ved Ladeporten må det som tidligere skrevet, bygges om for store pengebeløp for å sikre framkommelighet og trygge og tilrettelagte holdeplasser. Rundkjøringa ved Strandveien er endelig nesten ferdig, mangler bare nedsenking i nordgående retning. Følg anbefalt kjøremønster, men vær våken.

 

De faste postene: Solvarme dager betyr ikke nødvendigvis tropevarme på morgenen, husk derfor å koble vogna, steng takluker, steng av radio og vifter, åpne alle kraner! Rapporter alle feil til kanal 1. Gjenganger feil rapporterer du i tillegg via avviksrapport!  Ha en fin vår!

 

HVO Harald Sehm 480 13 847

 

 

 


 

PGFTU tar avstand fra flaggbrenning

Av: Svein-Yngve Madssen (LO-Aktuelt)

Den palestinske landsorganisasjonen tar avstand fra brenning av norske flagg i protest mot karikaturer av profeten Muhammed. Samtidig fordømmes tegningene.

Det er i et brev til norsk LO at PGFTU, Palestine General Federation of Trade Unions, fordømmer både selve tegningene publisert i den kristne norske avisen Magazinet og danske Jyllands-Posten og demonstrasjonene på Gazastripen hvor danske og norske flagg ble brent. I brevet uttrykker PGFTU at denne type uansvarlige handlinger ikke vil ødelegge det sterke forholdet mellom norsk og palestinsk fagbevegelse. Og nestleder Rasem Al Bayari understreker at PGFTU verdsetter LOs og Norges sterke politiske støtte til det palestinske folket.

 

********************************************************************

Muhammed-tegningene

Som vi ser er fagbevegelsen i Palestina klar i sin tale. De tar avstand fra vold og flaggbrenning, men de føler seg også støtt av karrikaurtegningene av Muhammed. I Norge har debatten først og fremst dreid seg om ytringsfrihet. Men som alle friheter så er denne også en frihet under ansvar. Denne saken dreier seg faktisk ikke om ytringsfriheten. Den er absolutt her i Norge og trenger derfor ikke å forsvares. Det er ingen som har forsøkt å hindre eller begrense redaktør Selbekks ytringsfrihet. Saken dreier seg om tegninger som er smakløse, rasistiske og reaksjonære, for å sitere Jan Guillou.

Jeg forstår godt at muslimer føler seg støtt/krenket av karikaturtegningene som fremstiller Muhammed som en terrorist med bomber under turbanen. Det er samme reaksjon som hos kristne når Jesus fremstilles f.eks. som homofil. Jeg mener det var unødvendig å trykke disse karikaturene, hvis da ikke hensikten nettopp var å skape ”krig mellom kulturene”. Samtidig tar jeg tar  selvsagt avstand fra de som med vold og påtenning av ambassader utnytter denne saken til egne formål. Det er jo slik at de få (voldsutøverne) ødelegger for de mange fredlige muslimene, som benytter sin rett til å demonstrere. (ytringsfrihet).

 

Etter som vi både har muslimske og kristne medlemmer i Fagforbundet Buss- og Sporveisbetjeningens Forening , så ber vi alle om å bruke innsida av hodet i denne saken, slik at ikke dette fører til ondt blod mellom oss kolleger. Saken blir (mis)brukt av sterke krefter (fundamentalister/ekstremister) på ”begge” sider. Det finnes grupper som ønsker mer hat og motsetning mellom folk og religioner.  Det ønsker ikke Fagforbundet Buss- og Sporveisbetjeningens Forening. Jeg mener religion først og fremst er en privat sak, og det er like mange nyanser i hvordan muslimer praktiserer sin religion som det er blant kristne. Selv er jeg ikke troende, men respektere at andre har sin tro, og krever selvsagt respekt for mitt syn på samme vis. Så jeg ber om at vi fortsatt oppfører oss kamerater og kolleger og tar vare på hverandre uansett tro eller tvil.

Ole Roger