FRONTRUTA NR 4-2001

Foreningens Nestleder

Valgets kvaler

 

(Høyre =H) (Fremskrittspartiet=FRP)

 

Jeg ser til min store forundring at H og FRP tar stadig større andel av velgere på meningsmålingene. Hvorfor, spør jeg? Er det for at vi får noe fra disse to partiene som vi trenger sårt? Jeg har prøvd å se hva de har gitt fellesskapet i det siste. H ønsker å innføre betaling på enkelte bibliotektjenester, slik at de som ikke har råd til å kjøpe PC/Internett, må betale for dette . Det er jo riktig at studenter, vanlige folk og slike ”snyltere” må betale for slikt. Eller at en vanlig borger skal ha et svar fra byggesakskontoret så må de betale et gebyr på 500 kr for svaret. De var også imot momsreformen på matvarer. Er det slike ting vi vanlige arbeidsfolk ønsker å prioritere  når vi velger parti? Husk at Norge er det landet med de høyeste egenandeler i Norden. Jeg bare spør, for jeg har mer å si om disse to partiene. Ta sykelønnsordningen som de ønsker å redusere. De ønsker å gi vanlige arbeidsfolk en ekstra skatt på sykdom, i skattefrihetens navn. Bra ikke sant, eller tenker vi ikke på slike rettigheter. Jeg bare spør? Maten på sykehuset har de også tenkt i flere år å sette pris på…  Disse avgiftene er det H  som ønsker, trodde du at H var imot gebyrer/avgifter? Det er de ikke når det gjelder vanlige arbeidsfolk. For arbeidsfolk er det flest av vet dere, og desto mer å hente fra. Dette er ting vi må begynne å skjønne. De vil ikke vanlige arbeidere til lags, men de vil at vi skal betale like mye for en tjeneste som Røkke & co. Det er rettferdigheten de vil ha. Likt over hele fjøla. Det er ganske likt ”vårt store forbilde” som land, USA. Der har du alle rettigheter hvis du har penger. Jeg spør deg som leser dette nå. Er det noe du trenger for å overleve i hverdagsalivet. Nevn et par ting som du mangler i ditt hjem. og da tenker jeg ting, som du må ha for å leve. Jeg kan hjelpe til litt med noen forslag: Brennevin, bil, og nesten ingen skatt. Det er jo slike ting som H og FRP lover. Tror vi på dette . Jeg har med overlegg ikke sitert eller sagt noe særskilt om FRP. For dette partiet er stort sett enig med H, men er ikke ønsket som samarbeidspartner av noen. De er for ekstreme i innvandring og skattepolitikk. Tulleparti kalles slike foreninger og lag. At folk lar seg lure av at Carl I. Hagen skal rense Norge for innvandrere og  skape et godt samfunn for oss norske borgere er for meg rart og uforståelig. Husk at det skal ikke mer til en at du kjenner en innvandrer godt til at han/hun ikke lengre er en ”svarting”. Carl I. Hagen kan spørre næringslivet om de ønsker at alle innvandrere skal ut av landet. Jeg tror ikke han får noe positivt svar på den oppfordringen. De kjører jo taxi, buss, jobber på hotell, i rengjøring å slike lavlønts grupper som vi selv er i. Så for meg er det ingen logikk i mellom FRP`s politikk å dagens samfunn. De er for sent ute. Norge trenger også innvandring. Så om jeg kan foreslå noe: Stem på de som ønsker og beholde sykelønnsordningen og en riktig fordelingspolitikk. Og ikke minst faglige rettigheter. Og ikke de som lover gull og grønne skoger. Som vi må igjen betale via egne forsikringsavtaler og rett fra lommeboka. Det tror ”jeg” i hvert fall.

Av Sverre Sundset

 

For velferdsstatens krav til politikerne:

Avskaff fattigdommen!

Titusenvis av barn lever under fattigdomsgrensen i Norge, men dette er ikke noe tema i valgkampen. De økende sosiale og økonomiske for­skjellene i vårt samfunn er heller ikke noe som de dominerende partiene har prioritert blant sine valgløfter. Derimot opplever vi at det kjempes om hvor mye mer de rikeste skal få av samfunnets verdier.

Aksjonen For velferdsstaten, som samler over 30 landsomfattende orga­nisasjoner, har utviklet sine egne seks prioriterte krav til politikerne i valgkampen. Der kreves det blant annet at fattigdommen avskaffes.  Det er meningsløst at det utvikler seg nyfattigdom i et av verdens rikeste land, sier For velferdsstatens daglige leder, Asbjørn Wahl.

Derfor sier vi også nei til velferd på børs, og krever heller en styrking av velferden gjennom enomfordeling av samfunnets verdier.

Skolen må reelt gjøres gratis, ved at egenandeler avskaffes og skolefri­tidsordningen blir et kostnadsfritt tilbud for alle. Folketrygdens framtid må sikres  på et nivå som er tilstrekkelig til at de som ikke lenger er yrkesaktive, kan leve et fullverdig liv uten å måtte basere seg på private tilleggspensjoner. Endelig advarer vi mot å røre sykelønnsordningen, som har blitt en viktig bærebjelke i velferdsstaten.

Vi må ikke akseptere at det gjennomføres en valgkamp i vårt oljerike land uten at en del av de viktigste spørsmål for utviklingen av vårt samfunn og framtiden for våre barn settes på dagsordenen, sier Wahl. Derfor vil For velferdsstaten drive kampanje for og konfrontere politikerne med slike spørsmål i valgkampsinnspurten.

JA TIL ET SOLIDARISK SAMFUNN – NEI TIL HØYREPARTIENE!

Fagbevegelsen kjemper for et samfunn basert på frihet, likhet og kollektive solidariske løsninger hvor den enkelte oppnår egennytte og trygghet av å inngå i forpliktende fellesskap. Idéen med velferds­staten er at alle skal være sikret den samme offentlige velferd, de samme offentlige tjenester, uansett hvilken inntekt de har. Velferdsstaten fungerer til å omfordele inntekter, der de som har størst betalingsevne betaler for de som har lite eller ingen ting å bidra med. Dette systemet vil høyrepartiene endre. De ønsker i stedet at folk må kjøpe seg velferdstjenester i et privat marked. Økt oppslutning om høyrepartiene Frp og Høyre er en trussel mot lønnstakernes lønns og arbeidsvilkår. Høyrepartiene vil bygge ned en rekke av de offentlige velferdsordningene. Høyrepartienes samfunnsmodell betyr å ta fra de fattige og gi til de rike. I Høyres skattemodell får personer med inntekt over 600 000 en skattelette på 93 200, personer med inntekt mellom 300 000 og 150 000 får 3 100 i skattelette mens personer med inntekt under 150 000 får 1 100 i skattelette. Høyrepartiene vil svekke sykelønnsordningen. Også Krf og Venstre angriper denne faglige rettigheten. Frp har foreslått å innføre en ordning med to karensdager og deretter 80 % ytelse for resten av fraværet. Høyre foreslår 50 % av lønn de første tre dagene av sykefraværet, der­etter 90 % dekning. Krf går inn for 2 karens­dager, deretter 90 % dekning, mens Venstre vil sørge for 70 % dekning de første tre fraværsdager, deretter full dekning. LOs beregninger viser bl.a. at Frps forslag gir et tap i åreinntekt på kr. 7.320,- for industriarbeider (kvinne) med gjennomsnittlig sykefravær. Ved ett års fravær blir inntektstapet kr. 45.900,-. Karensdager vil ha en uheldig effekt fordi det uttrykker mangel på tillit til arbeidsfolk. Korttids fraværet har vært omtrent stabilt de siste 10 år, til tross for økte krav til omstilling, nedbemanning osv. Skoft er ikke et så stort problem at det er behov for å endre sykelønnsordningen. Høyrepartienes ønske om redusert lønn ved sykdom rammer de som har de laveste inntektene og minst å gå på. Det blir for mange ny ekstraskatt på sykdom, i tillegg til økende egenandeler for legekontakt, fysikalsk behandling og medisiner. Undersøkelser i Sverige viser at denne gruppa har høyest sykenærvær. De går på jobb selv om de er syke og burde holdt seg hjemme. Høyrepartiene angriper ordningen med avtalefestet pensjon (AFP). I innstillingen om statsbudsjettet 2000 fremmet Frp og Høyre følgende forslag: ”Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til innstramninger i AFP ordningen”. Høyrepartiene vil straffe sliterne i arbeidslivet som har behov for å gå av før fylte 67 år. Frps program er uforenlig med å videreføre AFP-ordningen: ”Frp vil åpne for fleksibel pensjonsalder (i folketrygden) ved at de som går av før eller etter 67 år, gis tilsvarende reduksjon eller tillegg i alderspensjonen.” For en som går av ved fylte 62 år vil dette bety 40-50 000 kroner lavere årlig pensjon livet ut i følge beregninger i Olsen-utvalget (NOU 1998:19). AFP 62-67 år er opprettet ved tariffoppgjør over den siste 12-års perioden. Staten bidrar til AFP dels ved tilskudd for årene 64-66, dels ved å gi pensjonistskatt fra 62 år og godskrive pensjonspoeng. LO forhandlet fram AFP, men AFP er tilgjengelig for alle som oppretter de nødvendige avtaler. Man må hele tida gjennomleve fortida for å stake ut rett kurs inn i framtida. Faglige rettigheter er vanskelige å få, men kan derimot være lette å miste. Kampen om velferden må kjempes om og om igjen. Martin Tranmæl sa en gang: ”Oppad, utad, fremad – men aldri tilbake”. Si ja til et solidarisk samfunn i årets Stortingsvalg  stem ikke på høyrepartiene

 

Hvis Høyres valgprogram gjennomføres vil det gi disse utslag for ulike inntekter:

  Inntektsgruppe                                     Gjennomsnittlig skattelette

 

0- 149.999,-                                           - 1100,-

150 000 – 299 999                                 - 3100,-

300 000 – 449 999                                 - 11600,-

450 000 – 599 999                                 - 32800,-

600 000 – oppover                                 - 93200,-

 

alle tall i kroner. Kilde: statistisk sentralbyrå/finansdep.

John-Peder Denstad, sekretær i BSF

 

Nytt fra styret april –august 2001

Nedenunder følger en oversikt over noen av de vesentligste saker styret har behandlet. Fusjon AS TT og HOB ; samarbeidsavtale med klubben på HOB. BSFs årsmøte vedtok som mål 1 for fagforeningen i årsmøteperioden: "Ingen reduksjon i rettigheter etter fusjonen." Styret har diskutert hvordan arbeidet skal legges opp i styringsgruppen som skal følge opp fusjonen mellom AS Trondheim Trafikkselskap  og HOB. Buss og Sporveisbetjeningens Forening har tatt initiativ til møte med tillitsvalgte for de HOB ansatte ved Orkanger og Møre. Styret vedtok i juli: "Vi tar en forhandlingsrunde med Midt Norsk Transportarbeiderforening (HOB) om en intern samarbeidsavtale mellom de to involverte foreningene." Pr. dato avventer vi en tilbakemelding på et forslag fra Buss- og Sporveisbetjeningens Forening. Forhandlinger om 4-årsavtale med Sør-Trøndelag Fylkeskommune - Kvalitetskontrakt BSFs årsmøte vedtok som mål 2 for fagforeningene i årsmøteperioden: "Bedre rammevilkår for kollektivtrafikken. Kollektivkampanjen." Styret for Næring, samferdsel og kultur (NSK) i fylket besluttet i møte 5. juni d.å. å inngå 4 årig avtale  kvalitetskontrakt  med AS TT. BSF og AS TT har dermed fått en avtale som man har jobbet for. Avtalen gir 4 år med forutsigbarhet for AS TT. Kvalitetskontraktssystemet er fagbevegelsens motsvar til anbudskontraktssystemet. Avtalen vil gi en bonus til AS TT dersom bl.a. krav om økt antall passasjerer oppnås. Ekstramidler til kollektivtiltak  15. millioner kroner Det er tidligere orientert om saken i Minifrontruta nr. 1/2001 og i medlemsbladet 2/2001. Styret har tatt til etterretning og uttrykt tilfredshet med at Samferdselsdepartementet i mai avgjorde at ekstramidlene ikke skal brukes til midtbysløyfe for trikk, men bl.a. til framkommelighetstiltak for buss.

Kollektivkampanjen

BSF tok initiativ og innkalte Kollektivkampanjens lokale parter til møte 3. april. En representant fra hver av de 6 partene ble valgt i en arbeidsgruppe for å utarbeide et forslag til handlingsplan for S-Tr.lag og Tr.heim. Styret har tatt til orientering at dette arbeidet så langt ikke har blitt fulgt opp tilfredsstillende. Kollektivkampanjen i Trondheim og Samarbeidsgruppa for et levende bymiljø har tatt initiativ til og invitert de politiske partienes førstekandidater på Stortingslistene fra Sør- Trøndelag til valgmøte om kollektivtrafikk og bymiljø onsdag 22. august. BSF har vært pådriver for å få til dette møtet.

Krav om forhandlinger - forhandlingsresultat.

Lokalt tariffoppgjør pr. 1.4.2001 for LO-organiserte funksjonærer ble holdt 27. april. Etter forhandlinger i fellesmøter og særmøter ble partene enige om spesiell regulering for 4 personer som gis et tillegg på kr. 3,- pr. time, som utgjør kr. 489, pr. måned. Generell regulering ga de øvrige et tillegg på kr. 443,40 pr. måned. I protokolltilførsel har LO utvalget nedfelt at de vil komme tilbake med krav knyttet til enkeltpersoner som man mener har fått en vesentlig endring i ansvar og arbeidsoppgaver. BSF sendte krav om forhandlinger til AS TT i mai vedrørende justering av uniformsavtalen – spesielt sko – opptjeningstid og nye lønnssatser for opplæringssjåfører. Forhandlingene 11. juni ga som resultat at sliteterminen for sko ble redusert fra 2 til 1 år, innenfor rammen av poengsystemet. Tillegget for opplæringssjåfører ble justert fra dags dato opp med 15 % fra kr. 6,50 pr. time til kr. 7,50 pr. time. Tillegget skal heretter reguleres årlig pr. 1. april, med en prosentsats lik

Tvistesaker for BSF.

Styret har mottatt og behandlet svar fra NKF / NTF angående tvisteprotokoll mellom Buss og Sporveisbetjeningens Forening og AS Trondheim Trafikkselskap om frikort for pensjonister, innkalling på fritid og underkjenning av egenmeldinger. Vedrørende tvist om fortolkning av § 7.2 i fellesbestemmelsene i Overenskomsten for Transportselskaper i Norge, vil person som er 50 % uføretrygdet og som har sluttet i bedriften og har begynt å arbeide i 50 % stilling hos annen arbeidsgiver, ikke ha rett til frikort etter overenskomstens bestemmelser. Når det gjelder møter eller samtaler som bedriften ønsker å gjennomføre med ansatte , skal dette i utgangspunktet skje i arbeidstiden. Dersom vedkommende blir innkalt på sin fritid skal tiden som medgår godtgjøres i henhold til overenskomstens regler. Dersom en arbeidstaker i løpet av en 12 måneders periode, har hatt 6 egenmeldinger, kan arbeidsgiveren kreve at arbeidstakeren leverer sykemelding fra første dag. Det er en forutsetning for bruk av egenmeldinger at dette benyttes ved sykdom. Bedriften har ikke krav på å vite hvilken sykdom vedkommende lider av, men kan kreve at fraværet er begrunnet i sykdom, jfr. Folketrygdlovens ­§ 8-27.

Begravelsesstøtte.

Styret har diskutert den endrete praksis som er innført i Norsk Kommuneforbund med utbetaling av stønad fra NKF ved begravel­ser. På grunnlag av diskusjonen sendte BSF brev til NKF om saken. BSF anser stønadsordningen som et bidrag for raskt å kunne dekke begravelseskostnader, og at støtten ikke må vurderes i forhold til arveoppgjør. BSF anser at en dødserklæring fra skifteretten bør være nok til å få utbetalt stønad - 1/5 av grunnbeløpet i Folketrygden. I svarbrev fra NKF sier NKF at de ikke kunne fortsette med sin stønadskasse, og at ordningen ble lagt om til en forsikringsordning på landsmøtet i 1998. Dette ble gjort for å kunne opprettholde en ordning med støtte ved et medlems bortgang. NKF skriver videre at i og med at dette er en forsikringsordning stiller det bestemte krav for utbetaling i og med at det er de arveberettigede som skal ha pengene utbetalt. For å kunne tilfredsstille det kravet er skifteattest eneste mulighet. I tillegg kreves fullmakt dersom det er flere enn to arvinger og det ikke fremgår av skifteattesten hvem som er bemyndiget. NKF sier videre at de forstår at dette kravet fører til noe seinere utbetaling, men at de for å få til en så hurtig utbetaling som mulig har avtalt med forsikringsselskapet at all saksbehandling skal skje hos NKF og at forsikringsselskapet kun foretar utbetaling. NKF avslutter sitt svarbrev med å si at de på denne måten i alle fall har fått redusert behandlingstiden med flere uker i forhold til det som har vært praksis til nå.

Mobbing - Hva er det? - Hva kan vi gjøre?

BSFs årsmøte vedtok som mål 4 for fagforeningen i årsmøteperioden: "Bedre arbeidsmiljø og trivsel på jobb for alle, herunder bedre turnuser." På grunnlag av brev fra NKF i mai, vedlagt heftet "Mobbing - Hva er det? Hva kan vi gjøre?", har styret diskutert hvordan vi kan fokusere på dette temaet på vår arbeidsplass. Mobbing er systematisk plaging av andre over tid. Generelt er mobbing et stort arbeidsmiljøproblem - rundt 5 % av arbeidstakerne sier at de blir mobbet. Styret vil følge opp saken, bl.a. på grunnlag av erfaringer med og eksempler på mobbing ved AS TT. Heftet "Mobbing" fra Norsk Kommuneforbund er bestilt og fordelt til styret og verneom­budene. Det ble orientert om styrets planer på medlemsmøtet i juni.

Spørreundersøkelse – BSFs forhold til medlemmene

BSFs årsmøte vedtok som mål 8 for fagforeningene i årsmøteperioden: " Flere medlemsfor­deler og bedre service overfor medlemm­ene." Styret behandlet i april et utkast fra Din Mening til en intern spørreundersøkelse for å vurdere om og hvor BSF bør bedre servicen overfor medlemmene. Undersøkelsen blir gjennomført i mai - juni. Undersøkelsen ble lagt i hyllene på Sorgenfri til alle yrkesaktive medlemmer, og vi mottok svar fra 121 stk. Styret vil senere orientere om resultatet når svarene er analysert ferdig. Organisasjonsdebatt i Norsk Kommunefor­bund (Norsk Kommuneforbund) – Samarbeid Norsk Helse- og Sosialfor­bund og NKF. Styret har på flere møter diskutert samarbeidsprosjektet mellom NKF og Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS). Fordeler og ulemper med sam­arbeidsprosjektets problemstill­inger og løsninger og styrets innstilling i saken ble framlagt for medlemsmøtet 18. april. Medlemsmøtet vedtok: "NKF og NHS har mange grunnleggende felles interesser, som bør tilsi at  en sammenslåing skal gå greit. Mot privatisering og konkurranseutsetting, forsvar av velferdsstaten, likelønn/kvinnelønn og begge er lavlønnsforbund først og fremst. Å bli større/flere kan bety økt styrke i en del sammenhenger, men det er ingen automatikk i dette. Det er  viljen til å bruke styrken som er viktig. Det nye forbundet, slik det fremstår nå, med to nye ledd i overbygningen og 4 seksjoner, har flere svakheter:

·        Det blir topptungt og mer byråkratisk.

·        Overbygningen vil kreve mere resurser, både økonomiske og menneskelige.

·        Det kan bety at det blir mindre igjen til fagforeningene.

·        Ansvarsfordelingen blir vanskelig og uklar mellom fellesorganene og seksjonene.

·        Det blir lange kommunikasjonslinjer oppover i systemet og enda lenger opp til toppen.

·        Vi ser en vridning av forbundets innretning mot fag/yrke/arbeidsgiver, som betyr at    helhetstenkning og organisasjon blir svekket.

·        Helse og sosial seksjonen blir meget stor og dominerende i forhold til de andre

·        Kulturforskjeller kan bli vanskelige å utjevne fordi seksjonene får mye makt

·        Seksjonsinndelingen virker kunstig for de andre yrkesgruppene (enn H og S)

Vi foreslår derfor: 

Dersom et nytt forbund blir dannet bør det kun være to seksjoner; en helse og sosial og en for alle andre. Seksjonene må få klare begrensinger i sine funksjoner, slik at de ikke begynner å opptre som egne forbund. Grunnpilaren i det nye forbundet må være solidaritet, fellesskapstenkning og kollektiv tenkning på tvers av forbundsgrenser. Dette  gir bedre balanse mellom seksjonene mindre byråkrati  bedre kommunikasjon mer helhetstenkning

To forutsetninger legger vi til grunn:

LO- medlemskapet må opprettholdes.

Lokal organisering med egne fagforeninger må være grunnorganisasjo­nen i det nye forbundet."

 

Uttalelsen ble oversendt i brev datert 19.4.2001 til NKF i Sør-Trøndelag.

 

1. mai 2001

BSFs årsmøte vedtok som mål 3 for fagforeningen i årsmøteperioden: "Styrke og synliggjøre fagforeninga ytterligere." LO i Trondheim ga BSF tillatelse til å gå først i årets 1. mai demonstrasjonstog fordi foreningen i år feirer 100 års jubileum. Styremedlemmer i BSF hadde laget et flott banner til bruk i demonstrasjonstoget: "Buss og Sporveisbetjeningens Forening 100 år 1901 - 2001". I tillegg stilte BSF med parolen "Røres pensjonsordningen  så streiker vi!". Det kunne ha vært bedre oppslutning fra medlemmene i demonstrasjonstoget  22 stk. deltok. BSFs leder holdt appell sammen med Vilde Valsø fra Natur og Ungdom før demonstrasjonstogets avgang, og fokuserte på Kollektivkampanjens arbeid med å opprioritere kollektivtrafikken i Norge. I tråd med tradisjoner holdt foreningen 1. mai frokost på kantina på Sorgenfri. Det var brukbart oppmøte  ca. 35 stk. deltok.

 

EU-toppmøte Gøteborg 14. -16. juni 2001

EU hadde toppmøte i Gøteborg 14.  16. juni 2001. I forkant av dette møtet var det i Trondheim dannet en komité som jobbet med å organisere reise fra Trondheim til Göteborg for å demonstrere mot EU og EØS-avtalen. LO i Trondheim jobbet med å mobilisere fagforeninger og faner til reisen, og etter henvendelse fra LO i Trondheim vedtok styret i april: "Buss og Sporveisbetjeningens Forening skal jobbe for å skaffe 2 medlemmer som kan representere BSF på reisen til og arrangementene i Göteborg." 6 fagforeninger fra Trondheim var representert på reisen derav BSF med 2 medlemmer og fagforeningsfanen. Totalt deltok ca. 140 stk. fra Trondheim.

 

Søknader om økonomisk støtte

Det bevilges kr. 1.000, til LO i Trondheims 1. mai arrangement. Styret har behandlet brev fra Naturvernforbundet i Sør Trøndelag ang. Samarbeidsprosjektet ”En levende by”, og vedtatt å ikke bevilge økonomisk støtte. Styret har vedtatt å ikke bevilge økonomisk støtte til Nei ril EU - faglig arbeid. Styret har behandlet brev fra AUF i Sør Trøndelag ang. valgkamp Stortingsvalg 2001, og vedtatt å ikke bevilge økonomisk støtte.

 

Annet

Styret har diskutert og tatt til orientering BSFs kvartalsrapport for 1. kvartal 2001. Styret har blitt orientert om arbeidet i de ulike utvalgene, og gitt synspunkter til våre representanter om vår holdning om ulike saker. Styret vedtok i juni at vår ungdomstillitsvalgte, Terje Turbekmo, ble frikjøpt fem dager, 2. - 6. juli 2001, for å delta på årets Sommerpatrulje i regi av LO. Styret har blitt fortløpende orientert av hovedverneombudet (HVO) om Helse Miljø Sikkerhet (HMS-saker), og gitt synspunkter om vår holdning om ulike saker (eksempelvis evaluering av vintererfaringer, avstignings og påstigningssituasjoner ved ulike holdeplasser, plassering av HVO). Styret har behandlet og tatt til orientering dokument fra NKF om innkreving av pensjonistkontingent 2001 og søknad fra BSF til NKF i Sør Trøndelag om støtte til BSFs 100 års jubileum  aktivitetsstøtte. Styret har vedtatt at det skal gis kortfatta referat fra medlemsmøter i medlemsbladet. Styret har diskutert og tatt til orientering resultatet av den organisasjonsmessig konflikt mellom Norsk Kommuneforbund og Norsk Transportarbeiderforbund som oppsto etter fusjon av det privateide Pan Trafikk og det kommunalt eide Bergen Sporvei til det i hovedsak privateide Gaia Trafikk i 1998. Styret har vedtatt å foreslå Kollektivkampanjen som kandidat til LOs miljøpris 2000. Styret har etter skriftlig forespørsel fra FN Sambandet i Norge Trøndelagsavdelingen, vedtatt å ikke tegne medlemskap i FN Sambandet.

 

John-Peder Denstad

Sekretær BSF

Velg velferd!

 

Aksjonen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vårt mål er å styrke og videreutvikle velferdsstaten. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger. Vi aksepterer ikke at sosiale og økonomiske forskjeller øker, at nyfattigdom vokser fram og at stadig flere støtes ut av samfunn og arbeidsliv. Dette skjer i et land som er rikere enn noen gang tidligere i historien!

Disse spørsmål, som er helt avgjørende for folks hverdag, bør også være de mest sentrale sakene i årets valgkamp. Vi advarer politi­kerne mot uforpliktende formuleringer, løfter som ikke holdes og krangler om uvesentligheter. For velferdsstaten utfordrer politikerne på følgende seks krav til Stortingsvalget 2001:

 

 

 

1. Nei til velferd på børs!

Markedet er usosialt. Derfor er vår velferd etablert som heloffentlige ordninger under politisk styring og kontroll. Vi vil ikke ha en utvikling der det offentlige presses til å senke kvaliteten på tjenestene gjennom stadig strammere økonomiske rammer. Dette baner veien for private alternativer der de velstående kan kjøpe seg bedre tilbud utenfor de offentlige køene. Vi ønsker ikke et slikt todelt samfunn. Vi krever stans i privatisering og konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester, og motsetter oss at sykehus og høyere utdanning skal åpnes for markedskreftene!

 

2. Omfordeling   fra profitt til velferd!

Kommunene utfører store deler av våre velferdstjenester. Gjennom de senere år har de blitt pålagt stadig flere oppgaver, uten at det har fulgt tilstrekkelig midler med til å gjennomføre disse. Kommune Norge går årlig med 10 milliarder kr i underskudd. Resultatet er nedskjæringer, rekrutteringskrise innen helse, omsorgs og utdanningssektoren og dermed en undergraving av velferdsstaten. Vi avviser en utvikling der privat rikdom og offentlig fattigdom utvikler seg side om side i et samfunn som er rikere enn noen gang. Vi krever omfordeling slik at gamle, syke og barn prioriteres framfor luksusforbruk for de rikeste!

 

3. Avskaff fattigdommen!

At titusenvis av barn lever under fattigdomsgrensen i Norge, er en skam. Det er meningløst at det utvikler seg nyfattigdom i et av verdens rikeste land. Vi krever omfordeling. Hovedmålet må være at alle kan forsørge seg gjennom sitt arbeid. Retten til arbeid må derfor gjøres reell for alle. De som likevel blir avhengige av trygd, må få høye nok ytelser til at de ikke trenger supplering av sosialhjelp. Det må etableres nasjonale minstenormer for sosialhjelp på et nivå det går an å leve av. Barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad ved fødsel må unntas ved beregning av sosialhjelp.

 

 

4. Gratis og likeverdig utdanning!

I valgkampen konkurrerer partiene om å satse på utdanning. I praksis ser vi derimot nedskjæringer i skolebudsjettene og nedleggelser av skoler. Vi krever at alle tilbud som gis i det 13-årige skoleløpet skal være gratis  uten at det undergraves av egenandeler eller går på bekostning av kvalitet! Det må også gjelde skolefritidsordningen (SFO). Det må settes en maksimumsgrense på 1200 kr pr. måned for forelderbetaling i barnehagen. Vi sier nei til kommersialisering av videregående opplæring for voksne. Fylkeskommunens merkostnader ved innføring av voksnes rett til videregående opplæring må fullfinansieres av staten  det skjer ikke i dag!

 

 

5. Slå ring om Folketrygden – forsvar våre pensjoner!

Mange føler utrygghet for Folketrygdens framtid. Private forsikringsselskaper er ute etter bevisst å undergrave tilliten til den for å fremme sine egne interesser. Folketrygden må opprettholdes som et viktig fundament i velferdsstaten – på et nivå som er tilstrekkelig til at de som ikke lenger er yrkesaktive, kan leve et fullverdig liv uten å måtte basere seg på private tilleggspensjoner. De siste 20 årene har grunnbeløpet, som er grunnlaget for de ytelsene vi mottar fra Folketrygden, ikke fulgt lønnsutviklingen. Vi krever en oppjustering og at ytelsene reguleres i takt med lønnsutviklingen.

 

6. Ikke rør sykelønnsordningen!

Sykelønnsordningen er en bærebjelke i velferdsstaten. Den betyr mest for dem som har minst fra før, for dem som har de fysisk og psykisk mest krevende arbeidsforhold og som sliter med kroniske helseproblemer. Sterke krefter, blant dem flere politiske partier, mobiliserer nå for å svekke ordningen. Vi krever en garanti for sykelønnsordningen og at politikerne heller angriper årsakene til at vi får et stadig mer brutalt arbeids­liv!

Støtt kravene! Legg press på politikerne! Velg velferd!

 

HVO`s  Hjørne.

Av Harald Sehm

Det er lite å rapportere fra vernefronten. Jeg har hatt 4 ukers ferie, mens 160 Børge Tingstad og 232 Arnesen har vikariert. Forstod det som de hadde hatt flere rolige dager. Det er bra, fordi da har disse to hatt tid til å gå igjennom året slik det ligger lagret på vårt kontor. Og sett litt fremover mot høst og vinter. Det skjer mye fremover, El-bill og  nytt rutehefte/nye turnuser i løpet av høsten. Vi har fått nytt navn, ferdigfusjonert til TEAM et eller annet. Og vi har fått ny leder i trafikkavdelingen , Tor Anders Gulbrandsen. Positiv og grei kar. Det vil  nok bli informert nøye om alt dette. Imidlertid har jeg sagt at Steintrøveien  som endeholdeplass er en dårlig løsning, denne løsningen er jeg i mot. Dette har jeg nøye grunngitt. Ellers dukker det opp en del fartsputer rundt omkring. TT`s policy mht til dette er følgende: Fartsreduksjoner og ”Trondheimsputer” setter vi oss ikke imot, men vi vil gjerne være med på plasseringen. Fartshumper er vi fortsatt motstander av,  det vil kun være få tilfeller vi vil godta fartsdumper, da som busshump (9m lang og 15 cm høy). Et eksempel vil komme  øverst i Sjetnemarka, som opphøyd gangfelt i krysset  ved Granhaugen. Torvet blir ikke ferdig til vinterrutene starter opp. Det er synd fordi det vil skape store problemer for oss å kjøre vinterruter slik som i sommer. Alle må skrive forsinkelser på passasjer rapporten.  Leser i avisen og hører rykter om at torvet bør bli bilfritt også for fremtiden. Hvordan det slår ut for busstrafikken blir spennende. Det er lov for alle å tenke ut løsninger, tegn ned og send til HVO eller planavdelingen. Jeg tror det kan være greit å være forberedt på dette.  I dag er HVO`s kontor i Dr.gt 40. Dit kommer jeg meg alt for sjelden, og når jeg kommer dit så er jeg så på etterskudd mht arbeid at det er  sjelden jeg kommer meg på kantina for å fange opp hva som skjer. Det er også forholdsvis sjelden at kollegaer oppsøker meg på kontoret, enda det er lett å se når jeg er der. Lys i vin­duet betyr at det er folk på kontoret. E-post og mobiltelefon brukes av flere av dere for å nå meg.  De som oftest er innom er verneombudene, de bruker ofte den ubetalte pausen sin inne hos meg isteden for å ta seg en velfortjent , ubetalt hvil på kantina. Siden HVO ikke er ”oppsatt med kjøretøy”, jeg reiser kollektivt eller sykler , blir det ofte slik at dødtid mellom møter på Sorgenfri ikke kan utnyttes maksimalt. Eks, kommer inn fra topptur 0820, møte kl 10. Betyr 1,5 timer som jeg noen ganger gjerne ville brukt på mitt kontor. Er det nytt møte, eller befaring kl 13 så blir det lite matnyttig i mellom. Selvfølgelig er det ikke slik alltid, både TTV, Klargjøring og kontorer får ofte besøk av meg i slike perioder. PC på BSF sitt kontor kan jeg også bruke, hvis den er ledig.  Noen ganger står jeg fast fordi papirene ligger i byen, eller på PC i byen. Lover og forskrifter likeså. Noe har jeg i sekken, i tillegg til ei pengeveske som blir tyngre og tyngre av kronestykker….Tungt og uhensiktsmessig å sykle på jobb etter hvert. Siden jeg bor på Lade så er imidlertid Dr.gt greit, kortere vei hjem etter arbeid, hvis jeg er der nede. Men det er jo for Dere jeg er på jobb, ikke for min egen vinning.( og mitt engasjement er jo på to år……). Jeg mener HVO bør flytte sitt kontor til Sorgenfri slik at arbeidsdagen kan utnyttes til alles beste. Jeg tror det da vil bli bedre med tid å oppsøke Drgt og hvilebuer med mer for å treffe dere som er ute i felten. Dette fordi jeg kan jobbe mer sammenhengende og strukturert.  Også ved utrykninger i arbeidstiden er jeg avhengig av  å hente transport fra Sorgenfri. Buss eller uførebil el. De jeg skal ha kontakt med på grunnlag av deres henvendelser er på Sorgenfri,  - alle sammen ! For ansatte i TTv, klargjøringshall  og i adm vil jeg bli lettere tilgjengelig.  

 

Resultatet av spørreundersøkelsen

 

Vi har nå fått svarene fra medlemsundersøkelsen vi gjennomførte, og de som vil se detaljene kan komme innom kontoret. Her kommer de viktigste tallene.

120 medlemmer , herav 10 % kvinner, og 5% deltidsansatte,  hadde svart på skjemaet. Dette er litt mindre enn vi hadde håpet, men i følge eksperten (Arve Østgård) , nok til å trekke ganske gode konklusjoner.

Det var en god spredning i alder og medlemstid på de som svarte.

Foreningens arbeid

Over 90% var svært eller ganske fornøyd med det arbeidet fagfore­ningen gjør generelt sett. Kun 7,8 % var misfornøyd. Og 93% var svært eller ganske fornøyd med det arbeidet tillitsvalgte gjør.

Når det gjelder de spesielle områdene vi spurte om fikk vi følgende svar:

Tiltak for å bedre arbeidsmiljøet:  80% var svært eller ganske fornøyd

Tilrettelegging av sosiale tiltak:     84% var svært eller ganske fornøyd

Informasjon til medlemmene:       93% var svært eller ganske fornøyd

Ellers var 90% helt eller delvis enig i at BSF er godt synlig på arbeids­plassen.

96% var helt eller delvis enig at BSF tar hensyn til medlemmene

94% var helt eller delvis enig i at BSF er lett tilgjengelig for medlem­mene.

87% var helt eller delvis enig i at de tillitssvalgte taler medlemmene sak på en god måte.

 

Det som ikke er så bra er at 33% var helt eller delvis enige i at avstanden mellom styret og medlemmene er for stor. Men til tross for dette var det 75% som mente de hadde meget eller nokså gode muligheter til å fremme sitt syn overfor fagforeningen.

Ellers var  94% helt eller delvis enig i at hovedverneombudet og Hoved­tillitsvalgt gjør en god jobb.

Av de som hadde vært i kontakt  med foreningen var  94% svært eller ganske fornøyd med tilbakemeldingen de fikk. 96% var svært eller ganske fornøyd med måten de blir mottatt på når de oppsøker kontoret, eller tar kontakt via telefon.

Derimot var bare 75% svært eller ganske fornøyd med hvordan de blir møtt i forhold til spørsmål/innspill på medlemsmøtene.

Informasjon.

Medlemsbladet leses hver gang av 72%, mens 19% leser de fleste ut­gavene og 8% leser det av og til. Innholdet vurderes av 93% som meget eller ganske interessant. 

Når det gjelder hjemmesidene på Internett så er det over 80 % som aldri har vært innom disse. Det betyr nok at det ikke er så mange som bruker Internett som vi trodde. Medlemsbladet vil nok i mange år fremover være det viktigste informasjonsforumet for oss. Det bekreftes også av spørs­målet om hvor folk vanligvis får informasjon fra foreningen. Nesten 90% får info via medlemsbladet, 35% via medlemsmøter og 31% fra tillits­valgte direkte.

94% mener at informasjonnen fra foreninga presenteres på en god måte.

Fornøyd

Alt i alt må vi si oss meget fornøyd med resultatet av medlemsundersø­kelsen.  Det store flertallet er godt fornøyd med det arbeidet foreninga og de tillitsvalgte gjør. Og det er godt å høre. Samtidig er det selvsagt om­råder der det er rom for forbedringer.  Det er f. Eks. bare 26% som deltar på de fleste medlemsmøtene, så her har vi en jobb å gjøre. Vi må også passe på at vi ikke ”hviler på  våre laurbær”. Det vil fort straffe seg. Vi må hele tiden se etter forbedringer og nye muligheter til å gjøre en bedre jobb.

Hovedtillitsvalgt

For min egen del så er det 94% som sier seg helt eller delvis enig i at jeg gjør en god jobb. Deler vi opp tallene så er det 60% som er helt enig i at jeg gjør en god jobb og 34% som er delvis enig.  Det betyr jo at disse 34% ikke er helt fornøyd med min innsats. Dessuten må vi ikke glemme de 3,4% som mener at jeg gjør en dårlig jobb. Så det er nok rom for store forbedringer fra min side. Men da trenger jeg flere innspill på hva jeg gjør som ikke er like bra.

Til slutt så knytter det seg selvsagt mye usikkerhet til hva de 200 med­lemmene som ikke har svart på skjemaet mener. Vår ekspert sier at 120 svar er et godt grunnlag til å trekke konklusjoner, men jeg er litt i tvil om hvordan vi skal vurdere dette. Er det slik at de som ikke har svart er stort sett fornøyd? Eller er de så misfornøyd at de ikke vil svare av den grunn? Eller betyr medlemskapet i foreninga så lite at det ikke betyr noe om vi gjør en god eller dårlig jobb? Jeg håper virkelig ikke det.

Ole Roger Berg

Medlemsmøtet 5. juni 2001

 

Møtet ble avholdt på idrettslagets hytte tirsdags ettermiddag 5. juni. Det var lagt vekt på det sosiale – og grilling av pølser utendørs. 10 medlemmer deltok i tillegg til Vilde Valsø og Eva Tiller fra Trondheim Natur og Ungdom.

Av saker som ble tatt opp og diskutert var kvalitetskontrakt med Sør Trøndelag fylke   4-årig avtale og problemstillinger rundt temaet mobbing. For nærmere informasjon, se informasjon omstyrets arbeid annet sted i dette medlemsbladet.

Vilde Valsø og Eva Tiller orienterte om Natur og Ungdoms arbeid med Kollektivkampanjen og andre kollektivtrafikksaker.

 

John-Peder Denstad

Sekretær BSF  

OBS!    OBS!     OBS!

Jubileumslotteriet

Husk å levere inn loddbøkene så snart som mulig.

  Absolutt siste frist er Fredag 7/9-2001

   Jubileumskomiteen.

OBS!    OBS!     OBS!