Ny kurs for Norge
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går til valg på å danne en flertallsregjering. Vi ønsker en ny kurs for Norge. Vi ønsker en annen samfunnsutvikling, med vekt på verdier som fellesskap og rettferdighet, ikke usosiale skattelettelser og økte forskjeller. Bondevik-regjeringen sitter på nåden til et stadig mer uforutsigbart Fremskrittsparti. Norge trenger en flertallsregjering som kan gi trygghet, langsiktighet og forutsigbarhet. Bare våre tre partier kan skape et slikt flertall.

Velgerne har kun ett klart alternativ den 12. september. Et flertall i Stortinget til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet etter valget, gir grunnlag for en flertallsregjering bygget på felles verdier. Arbeidet med å skape en ny politisk kurs i Norge, kan starte dagen etter valget.

Vi tilbyr velgerne flertallsregjering, forutsigbarhet og fast styring.
- Forutsigbarhet for velgerne. Når Regjering og Storting har vedtatt en sak, så blir den beslutningen stående. Ingen nye omkamper.
- Forutsigbarhet for næringslivet. Skattesatser, utbyttepolitikk og reguleringer skal ikke lenger være salderingsposter i parlamentariske forhandlinger to budsjettrunder i året.
- Forutsigbarhet for kommunene. En plan for gjenoppretting av balansen i kommunenes økonomi vil ligge fast over fire år.
- Forutsigbarhet for statsselskapene. Tida for ukritisk nedsalg og tilrettelegging for privatisering er over. Staten vil bli en krevende, men forutsigbar eier når det gjelder resultater, utbytte og samfunnsansvar.

Et fortsatt flertall til høyrepartiene gir derimot en helt uavklart situasjon. Bondevik-regjeringen baserer seg på fortsatt støtte fra Fremskrittspartiet. Frp sier det vil kaste den sittende regjerningen, uten at det pekes på et realistisk alternativ.

En ny regjering utgått fra våre tre partiet vil bygge landet videre, ikke selge fellesskapets verdier og eiendommer. Vi ønsker å bidra til at alle kan leve gode liv i hele landet, med like muligheter for kvinner og menn. Vi vil prioritere den omsorgen og velferden vi skaper sammen, i stedet for store skattelettelser.

Økt internasjonal konkurranse skal møtes med kunnskap og kompetanse. Norske råvarer skal i større grad videreforedles i Norge. Da trenger vi en aktiv nærings- og distriktspolitikk. Vi trenger større investeringer i utdanning og forskning. Vi trenger opprusting av veinettet, jernbanen og nedslitte sykehus og skoler. Vi vil ha et aktivt inntektspolitisk samarbeid og en finanspolitikk som sikrer arbeid til alle. En ny regjering skal ha en politikk for mer sosial rettferdighet. Vi vil motarbeide intoleranse og diskriminering.

En ny regjering skal føre en økonomisk politikk som sikrer næringslivets konkurranseevne, slik at vi kan opprettholde verdiskaping og velferd også på lang sikt. Det totale skatte- og avgiftsnivået skal holdes på 2004-nivå. Reformer og nye tiltak skal gjennomføres innenfor ansvarlige økonomiske rammer i de årlige budsjetter. Vi vil kontinuerlig forbedre og fornye offentlig virksomhet i samarbeid med de ansatte, slik at den hele tiden tilpasses folks behov.

En ny flertallsregjering vil løfte blikket framover og utover. Vi vil gjøre bekjempelse av fattigdom til en hovedsak. Fattigdommen skal fjernes i vårt eget land og vi vil at Norge skal yte sitt bidrag til å bekjempe fattigdom internasjonalt. Vi vil avvikle norsk utestående gjeld med fattige land og at Norge skal være pådriver for å få de store kreditorlandene med på dette. Bistanden skal økes og vi skal ha en rettferdig handel med de fattigste landene. Med et nytt flertall vil Norge ta på seg en ledende rolle i å vaksinere verdens barn, og med å bekjempe hiv/aids på verdensbasis. I arbeidet for en solidarisk verdensorden henger fredsarbeid, fattigdomsbekjempelse og miljøvern nøye sammen. Vi skal ha større deltakelse i FNs operasjoner for fred. Vi vil være en pådriver for nye internasjonalt forpliktende klimaavtaler og i øvrig internasjonalt miljøarbeid.

I løpet av våren har vi lagt fram felles politikk på en lang rekke områder. Vi presenterer i eget vedlegg noen utvalgte enighetspunker, totalt mer enn 150. En flertallsregjering av de tre partiene vil være et klart alternativ til dagens regjering på blant annet disse områdene:

I. Arbeid for alle
Et nytt flertall vil mobilisere for arbeid til alle gjennom en aktiv næringspolitikk for nyskaping og utvikling og et arbeidsliv med plass til alle. Bondevik-regjeringen vil fortsette sin næringspolitikk uten verktøy i kassen, med en ledighet på et høyt nivå og med kurs mot et hardere arbeidsliv.

Utviklingen i arbeidsmarkedet under Bondevik-regjeringen har gått i feil retning. Den høye ledigheten har fått feste seg. I tillegg er stadig flere satt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.
En flertallsregjering vil trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Vi vil særlig satse på områder der Norge har naturgitte fortrinn eller særskilte muligheter. Forskningsinnsatsen må økes vesentlig. Nyskaping bør fremmes gjennom å stille mer risikovillig kapital tilgjengelig for næringsliv og gründere. Et nytt flertall vil ha en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som sikrer et inkluderende arbeidsliv og reverserer angrepene på arbeidstakernes rettigheter. Sosial dumping vil bli bekjempet. Vi vil ha lik lønn for arbeid av lik verdi.

II. Kvalitet for alle i skolen
Et nytt flertall vil en offentlig skole som er så god at den er attraktiv for alle. Bondevik-regjeringen legger til rette for videre forfall av den offentlige skolen og videre vekst i tallet på privatskoler.

Et nytt flertall vil sikre kvalitet for alle elever i skolen, og stoppe Bondevik-regjeringens privatisering av skoleverket. Kommersielle aktører skal ikke tjene penger på skoledrift. Vi mener at private skoler må begrenses til livssyns - og pedagogiske alternativer.
Flere lærere, mindre elevgrupper og mer undervisning er de beste forutsetningene for at elevene skal oppleve en reell tilpasset opplæring. Rammene rundt elevenes læringssituasjon må bli bedre. Gode skolebygg er en forutsetning for godt læringsmiljø. Svømmehaller må gjenåpnes. Mer fysisk aktivitet ,frukt og grønt og gradvis innføring av skolemåltid skal styrke elevenes helse og konsentrasjon. En styrking av kommuneøkonomien er en forutsetning for å nå disse målene..

III . Trygg alderdom
Et nytt flertall vil styrke omsorgen for våre gamle gjennom å gi kommunene tilstrekkelig med midler til å tilby en verdig omsorg. Bondevik-regjeringens politikk gir færre hender i eldreomsorgen og dermed en dårligere eldreomsorg.

Under den sittende regjeringen har tallet på tilsatte i eldreomsorgen gått ned. Færre tilsatte gir en dårligere eldreomsorg for våre gamle. Et nytt flertall vil gjøre eldreomsorgen bedre ved å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Slik får kommunene råd til bedre bemanning og mer tid til den enkelte eldre. En godt utbygd hjemmehjelp vil gjøre at flere eldre kan bo hjemme lengre. Vi sier nei til å legge omsorg for eldre ut på anbud. Det offentlige skal sikre en god og verdig omsorg for de eldste i samfunnet.

IV. Levende distrikter
Et nytt flertall vil politisk styring blant annet for å ta hele landet i bruk. Bondevik-regjeringen godtar markedskreftenes ubønnhørlige press for sentralisering.

Et nytt flertall ønsker en politikk for å ta hele landet i bruk. Regional og distriktspolitiske hensyn skal tillegges sterkere vekt i politikken på de enkelte sektorer. Distriktspolitiske virkemidler må brukes aktivt for å utløse verdiskapingspotensialet i hele landet. Et nytt flertall vil bygge landet gjennom en sterkere satsing på bygging av vei og jernbane, sikring av farleiene langs kysten og et styrket kollektivtilbud. Hele landet må få tilgang til høyhastighets telenett. Et nytt flertall vil arbeide for opprettholdelse og utvikling av et levende landbruk over hele landet Alle skal ha tilgang på kulturopplevelser blant annet gjennom økt satsing på teater, bibliotek, øvingslokaler, korps, kor og annet frivillig kulturarbeid.

V. Barn og unge
Et nytt flertall vil sette barn og unge først, og målrette innsatsen for oppvekst og barnefamiliene. Bondevik-regjeringen legger opp til nye skattelettelser som går til de som trenger det minst.

Et nytt flertall vil sikre at alle barn som ønsker får tilgang til barnehageplass av god kvalitet og til maksimalt 1750 kroner i måneden. Fødselspermisjonsordningen må utvides og økningen skal forbeholdes far. I områder med stor andel av minoritetsspråkelige barn, må det være tilbud om gratis kortidsbarnehage med norskopplæring. Arbeidslivspolitikken må ha et spesielt fokus på å sikre de unge som faller utenfor arbeid eller utdanning

VI. Nasjonalt eierskap til ressursene
Et nytt flertall vil bygge landet, beholde eierskap til naturressursene, slik at avkastningen av disse verdiene kommer alle til gode. Med Bondevik-regjeringen ved roret blir stadig mer privatisert og solgt ut av landet.

En ny regjering vil beholde kontrollen og eierskapet med viktige naturressurser og stoppe ukritisk nedsalg av offentlig eide selskaper. Det er behov for et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Vi vil ha folkevalgt kontroll over verdifulle naturressurser. Derfor vil vi ha et sterkt offentlig eierskap i energisektoren, inkludert olje- og gassressursene, for å gi inntekter til fellesskapet og sikre hovedkontorer og beslutninger i Norge. Vi vil ha hjemfallsordninger for kraftverk og opprettholde det offentlige eierskapet i kraftsektoren. Samfunnets styring med fiskeriressursene skal sikres gjennom kvotesystemet for å ivareta verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

 

 

Ny kurs for Norge
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går til valg på å danne en flertallsregjering. Vi ønsker en ny kurs for Norge. Vi ønsker en annen samfunnsutvikling, med vekt på verdier som fellesskap og rettferdighet, ikke usosiale skattelettelser og økte forskjeller. Bondevik-regjeringen sitter på nåden til et stadig mer uforutsigbart Fremskrittsparti. Norge trenger en flertallsregjering som kan gi trygghet, langsiktighet og forutsigbarhet. Bare våre tre partier kan skape et slikt flertall.

Velgerne har kun ett klart alternativ den 12. september. Et flertall i Stortinget til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet etter valget, gir grunnlag for en flertallsregjering bygget på felles verdier. Arbeidet med å skape en ny politisk kurs i Norge, kan starte dagen etter valget.

Vi tilbyr velgerne flertallsregjering, forutsigbarhet og fast styring.
- Forutsigbarhet for velgerne. Når Regjering og Storting har vedtatt en sak, så blir den beslutningen stående. Ingen nye omkamper.
- Forutsigbarhet for næringslivet. Skattesatser, utbyttepolitikk og reguleringer skal ikke lenger være salderingsposter i parlamentariske forhandlinger to budsjettrunder i året.
- Forutsigbarhet for kommunene. En plan for gjenoppretting av balansen i kommunenes økonomi vil ligge fast over fire år.
- Forutsigbarhet for statsselskapene. Tida for ukritisk nedsalg og tilrettelegging for privatisering er over. Staten vil bli en krevende, men forutsigbar eier når det gjelder resultater, utbytte og samfunnsansvar.

Et fortsatt flertall til høyrepartiene gir derimot en helt uavklart situasjon. Bondevik-regjeringen baserer seg på fortsatt støtte fra Fremskrittspartiet. Frp sier det vil kaste den sittende regjerningen, uten at det pekes på et realistisk alternativ.

En ny regjering utgått fra våre tre partiet vil bygge landet videre, ikke selge fellesskapets verdier og eiendommer. Vi ønsker å bidra til at alle kan leve gode liv i hele landet, med like muligheter for kvinner og menn. Vi vil prioritere den omsorgen og velferden vi skaper sammen, i stedet for store skattelettelser.

Økt internasjonal konkurranse skal møtes med kunnskap og kompetanse. Norske råvarer skal i større grad videreforedles i Norge. Da trenger vi en aktiv nærings- og distriktspolitikk. Vi trenger større investeringer i utdanning og forskning. Vi trenger opprusting av veinettet, jernbanen og nedslitte sykehus og skoler. Vi vil ha et aktivt inntektspolitisk samarbeid og en finanspolitikk som sikrer arbeid til alle. En ny regjering skal ha en politikk for mer sosial rettferdighet. Vi vil motarbeide intoleranse og diskriminering.

En ny regjering skal føre en økonomisk politikk som sikrer næringslivets konkurranseevne, slik at vi kan opprettholde verdiskaping og velferd også på lang sikt. Det totale skatte- og avgiftsnivået skal holdes på 2004-nivå. Reformer og nye tiltak skal gjennomføres innenfor ansvarlige økonomiske rammer i de årlige budsjetter. Vi vil kontinuerlig forbedre og fornye offentlig virksomhet i samarbeid med de ansatte, slik at den hele tiden tilpasses folks behov.

En ny flertallsregjering vil løfte blikket framover og utover. Vi vil gjøre bekjempelse av fattigdom til en hovedsak. Fattigdommen skal fjernes i vårt eget land og vi vil at Norge skal yte sitt bidrag til å bekjempe fattigdom internasjonalt. Vi vil avvikle norsk utestående gjeld med fattige land og at Norge skal være pådriver for å få de store kreditorlandene med på dette. Bistanden skal økes og vi skal ha en rettferdig handel med de fattigste landene. Med et nytt flertall vil Norge ta på seg en ledende rolle i å vaksinere verdens barn, og med å bekjempe hiv/aids på verdensbasis. I arbeidet for en solidarisk verdensorden henger fredsarbeid, fattigdomsbekjempelse og miljøvern nøye sammen. Vi skal ha større deltakelse i FNs operasjoner for fred. Vi vil være en pådriver for nye internasjonalt forpliktende klimaavtaler og i øvrig internasjonalt miljøarbeid.

I løpet av våren har vi lagt fram felles politikk på en lang rekke områder. Vi presenterer i eget vedlegg noen utvalgte enighetspunker, totalt mer enn 150. En flertallsregjering av de tre partiene vil være et klart alternativ til dagens regjering på blant annet disse områdene:

I. Arbeid for alle
Et nytt flertall vil mobilisere for arbeid til alle gjennom en aktiv næringspolitikk for nyskaping og utvikling og et arbeidsliv med plass til alle. Bondevik-regjeringen vil fortsette sin næringspolitikk uten verktøy i kassen, med en ledighet på et høyt nivå og med kurs mot et hardere arbeidsliv.

Utviklingen i arbeidsmarkedet under Bondevik-regjeringen har gått i feil retning. Den høye ledigheten har fått feste seg. I tillegg er stadig flere satt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.
En flertallsregjering vil trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Vi vil særlig satse på områder der Norge har naturgitte fortrinn eller særskilte muligheter. Forskningsinnsatsen må økes vesentlig. Nyskaping bør fremmes gjennom å stille mer risikovillig kapital tilgjengelig for næringsliv og gründere. Et nytt flertall vil ha en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som sikrer et inkluderende arbeidsliv og reverserer angrepene på arbeidstakernes rettigheter. Sosial dumping vil bli bekjempet. Vi vil ha lik lønn for arbeid av lik verdi.

II. Kvalitet for alle i skolen
Et nytt flertall vil en offentlig skole som er så god at den er attraktiv for alle. Bondevik-regjeringen legger til rette for videre forfall av den offentlige skolen og videre vekst i tallet på privatskoler.

Et nytt flertall vil sikre kvalitet for alle elever i skolen, og stoppe Bondevik-regjeringens privatisering av skoleverket. Kommersielle aktører skal ikke tjene penger på skoledrift. Vi mener at private skoler må begrenses til livssyns - og pedagogiske alternativer.
Flere lærere, mindre elevgrupper og mer undervisning er de beste forutsetningene for at elevene skal oppleve en reell tilpasset opplæring. Rammene rundt elevenes læringssituasjon må bli bedre. Gode skolebygg er en forutsetning for godt læringsmiljø. Svømmehaller må gjenåpnes. Mer fysisk aktivitet ,frukt og grønt og gradvis innføring av skolemåltid skal styrke elevenes helse og konsentrasjon. En styrking av kommuneøkonomien er en forutsetning for å nå disse målene..

III . Trygg alderdom
Et nytt flertall vil styrke omsorgen for våre gamle gjennom å gi kommunene tilstrekkelig med midler til å tilby en verdig omsorg. Bondevik-regjeringens politikk gir færre hender i eldreomsorgen og dermed en dårligere eldreomsorg.

Under den sittende regjeringen har tallet på tilsatte i eldreomsorgen gått ned. Færre tilsatte gir en dårligere eldreomsorg for våre gamle. Et nytt flertall vil gjøre eldreomsorgen bedre ved å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Slik får kommunene råd til bedre bemanning og mer tid til den enkelte eldre. En godt utbygd hjemmehjelp vil gjøre at flere eldre kan bo hjemme lengre. Vi sier nei til å legge omsorg for eldre ut på anbud. Det offentlige skal sikre en god og verdig omsorg for de eldste i samfunnet.

IV. Levende distrikter
Et nytt flertall vil politisk styring blant annet for å ta hele landet i bruk. Bondevik-regjeringen godtar markedskreftenes ubønnhørlige press for sentralisering.

Et nytt flertall ønsker en politikk for å ta hele landet i bruk. Regional og distriktspolitiske hensyn skal tillegges sterkere vekt i politikken på de enkelte sektorer. Distriktspolitiske virkemidler må brukes aktivt for å utløse verdiskapingspotensialet i hele landet. Et nytt flertall vil bygge landet gjennom en sterkere satsing på bygging av vei og jernbane, sikring av farleiene langs kysten og et styrket kollektivtilbud. Hele landet må få tilgang til høyhastighets telenett. Et nytt flertall vil arbeide for opprettholdelse og utvikling av et levende landbruk over hele landet Alle skal ha tilgang på kulturopplevelser blant annet gjennom økt satsing på teater, bibliotek, øvingslokaler, korps, kor og annet frivillig kulturarbeid.

V. Barn og unge
Et nytt flertall vil sette barn og unge først, og målrette innsatsen for oppvekst og barnefamiliene. Bondevik-regjeringen legger opp til nye skattelettelser som går til de som trenger det minst.

Et nytt flertall vil sikre at alle barn som ønsker får tilgang til barnehageplass av god kvalitet og til maksimalt 1750 kroner i måneden. Fødselspermisjonsordningen må utvides og økningen skal forbeholdes far. I områder med stor andel av minoritetsspråkelige barn, må det være tilbud om gratis kortidsbarnehage med norskopplæring. Arbeidslivspolitikken må ha et spesielt fokus på å sikre de unge som faller utenfor arbeid eller utdanning

VI. Nasjonalt eierskap til ressursene
Et nytt flertall vil bygge landet, beholde eierskap til naturressursene, slik at avkastningen av disse verdiene kommer alle til gode. Med Bondevik-regjeringen ved roret blir stadig mer privatisert og solgt ut av landet.

En ny regjering vil beholde kontrollen og eierskapet med viktige naturressurser og stoppe ukritisk nedsalg av offentlig eide selskaper. Det er behov for et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap. Vi vil ha folkevalgt kontroll over verdifulle naturressurser. Derfor vil vi ha et sterkt offentlig eierskap i energisektoren, inkludert olje- og gassressursene, for å gi inntekter til fellesskapet og sikre hovedkontorer og beslutninger i Norge. Vi vil ha hjemfallsordninger for kraftverk og opprettholde det offentlige eierskapet i kraftsektoren. Samfunnets styring med fiskeriressursene skal sikres gjennom kvotesystemet for å ivareta verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

 

 

Svar fra partiene på LO s 54 spørsmål

 

For å få alle svarene fra alle partiene så må du gå inn på hjemmesida til LO. Men vi har plukket ut noen viktige spørsmål for oss  og svarene på disse fra noen aktuelle partier, Arbeiderpartiet (AP), Senterpartiet (SP) og Sosialistisk venstreparti (SV).  Dersom du er i tvil om du ønsker en ny regjering eller ikke så vil ikke dette hjelpe deg. Men er du i tvil om hvilket av de tre i den rød-grønne alliansen du vil stemme på kan dette være viktig. Men det er selvsagt mange andre momenter som du vil ta hensyn til når du avgir din stemme. Vi skal også legge merke til at Høyre og FRP ikke ville svare på LOs spørsmål ?!?

 

Spørsmål fra LO:

Vil partiet:

-         reversere endringene i Arbeidsmiljøloven som gir

- adgang til å øke den daglig arbeidstiden til 13 timer per dag,

- økt adgang til bruk av overtid,

- svekkelse av stillingsvern gjennom endringene i retten til å stå i stilling

- økt adgang til midlertidige ansettelser,

-         svekkelse av de tillitsvalgtes innflytelse?

 

Svar fra AP, SV og SP: Ja. På alle punkter.

 

Spørsmål fra LO:

Vil partiet  satse på velferd framfor skattelettelser til de som har mest fra før?

 

Svar fra AP og SP: Ja.

 

Svar fra SV: Ja. Høyresidas kutt i de offentlige inntektene gjennom skatteletter svekker velferdsstatens inntektsgrunnlag. SV vil gå motsatt vei, og omfordele fra privat til offentlig forbruk.

 

Spørsmål fra LO:

Vil partiet si nei til konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester?

 

Svar fra AP og SP: JA

 

Svar fra SV: SV sier nei til privatisering og konkurranseutsetting av offentlige oppgaver. Velferdsstaten må bygges ut, ikke ned. SV vil gi makt og ansvar tilbake til de folkevalgte og styrke offentlig eierskap. En styrket kommuneøkonomi er et ufravikelig mål og en viktig strategi mot privatisering.

 

Spørsmål fra LO:

Vil partiet si nei til at kollektiv persontransport settes ut på anbud?

 

Svar fra SV: Ja.

 

Svar fra AP: Arbeiderpartiet sier nei til å sette persontrafikken til NSB ut på anbud. Arbeiderpartiet mener at anbud og anbudsskifte skal sees på som virksomhetsoverdragelse som blir regulert av arbeidsmiljøloven.

Svar fra SP: Senterpartiet vil ikke sette persontrafikken til NSB ut på anbud. For øvrig mener vi at anbud bør ses på som virksomhetsoverdragelse som reguleres av arbeidsmiljøloven.  

Spørsmål fra LO:

Vil partiet at det nedlegges veto mot EU-bestemmelser som svekker faglige rettigheter og medfører sosial dumping?

Svar fra SP: Ja

Svar fra AP. Arbeiderpartiet vil motarbeide EU-bestemmelser som svekker faglige rettigheter. Den viktigste og beste måten å få til dette på, er imidlertid å arbeide mot EU-systemet for å påvirke innholdet i direktiver før de kommer, slik vi blant annet har gjort i forhold til tjenestedirektivet.

 

Svar fra SV: Ja. Vi vil arbeide mot EU-bestemmelser som svekker faglige rettigheter. Dersom bestemmelser som svekker faglige rettigheter alvorlig blir pålagt Norge gjennom EØS-avtalen, mener vi det bør legges ned veto.

Spørsmål fra LO:

Vil partiet støtte forsøk med 6 timers arbeidsdag?

Svar fra SV: SV går inn for å støtte forsøk med 6-timersdag. På denne måten vil partene i arbeidslivet få bedre grunnlag for vurdering av framtidige arbeidstidsreformer.

 

SV vil ha en arbeidstidsreform. En slik reform må gjennomføres av partene i arbeidslivet i samarbeid med det offentlige. En slik reform skal gjennomføres skrittvis, og målet er sekstimers arbeidsdag. Gjennomføring av 6-timersdagen er etter SVs oppfatning ikke realistisk i kommende stortingsperiode.

 

Svar fra AP: Nei. Arbeiderpartiet går ikke inn for 6-timers arbeidsdag. Vi vil prioritere andre forbedringer i arbeidslivet, som for eksempel utvidet

fødselspermisjon.

Svar fra SP: Vi mener det må være opp til partene i arbeidslivet å vurdere igangsetting av slike forsøk.

Spørsmål fra LO:

Vil partiet doble skattefradraget for fagforeningskontingenten fra kr 1800 til kr 3600?

Svar fra AP og SV: JA

Svar fra SP: Vi er positive til å øke fradraget, men vil ikke binde oss til et bestemt beløp nå.

Orb

 

 

Oppsummering av pensjonsrapport

laget av Utdanningsforbundet

Kommisjonens flertallsforslag om ny fordelingsprofil i folketrygden var en endring som favoriserte de rikeste på bekostning av de med midlere inntekter. Mindretallsforslaget (universell folketrygd) var langt bedre, og det er en slik profil Stortinget nå har lagt seg på. Sett uavhengig av de endrede opptjeningsreglene er dette en profilendring som ivaretar de kravene som Utdanningsforbundet og NHO har stilt.

 

Endringen fra en besteårsregel til en alleårsregel virker sterkt usosialt, det er en overføring fra 90 % av befolkningen til de 10 % rikeste. Reduksjonen for de aller fleste lønnstakere med lave og midlere inntekter er merkbar, og kan lett komme opp i 10-15 % i forhold til dagens ytelsesnivå (for enkelttilfeller langt mer enn dette). De kompenserende ordningene (bedret opptjening av omsorgspoeng, poeng for verneplikt, poeng ut fra dagpengeytelsen ved ledig-het) er et gode, selv om ufrivillig ledighet fortsatt gir et følbart pensjonstap. Om det blir poeng under studier, gjenstår å avklare.

 

Ut over pensjonstapet ved avviklingen av besteårsregelen er det innføring av delingstall og svakere indeksering av løpende pensjoner som er de viktigste innstrammingsordningene. For folketrygdens del innebærer disse to tiltakene en generell reduksjon i pensjonsytelsene på rundt 25 %.

Både Utdanningsforbundet og UHO motsatte seg slik innstramming i folketrygdens ytelser. Organisasjonene viste til at det påståtte innstrammingsbehovet i stor grad var fiktivt (bereg-ningene til departementet var lite troverdige). Uansett ville det vært flere måter å takle et eventuelt innstrammingsbehov på. Beskjedne endringer i skattesatsene ville vært en langt bedre løsning.

 

Folketrygdens økonomi er i stor grad påvirket av utstøtingen fra arbeidsmarkedet. Det brutaliserte arbeidslivet skaper økende ledighet, økt sykdomsfravær og uførhet (som øker trygdens utgifter), samtidig som det svekker arbeidsinntektene og dermed folketrygdens avgiftsinntekter. En mer ekspansiv finanspolitikk som tok sikte på høyere sysselsetting og lavere ledighet, ville vært en langt bedre måte å styrke folketrygden på, enn den reformen som nå iverksettes. Dette ble påpekt med styrke i UHOs høringsuttalelser, både i forhold til kommisjonens forslag og under stortingsbehandlingen av pensjonsmeldingen.

 

Det hevdes at en kan unnslippe effekten av delingstallet ved å utsette pensjoneringstids-punktet. For dem som er friske og raske, og som har en arbeidsgiver med god seniorpolitikk, kan det være mulig. De fleste opplever imidlertid aktiv utstøting, eller at bedriften nedlegges/ innskrenker og en får ikke ny jobb når en nærmer seg pensjonsalder. Dagens arbeidsliv gjør ikke avgangsalderen til noe selvvalgt for de aller fleste av landets arbeidstakere. En annen sak er at økt levealder for gjennomsnittet ikke nødvendigvis bedrer helsa til de eldre arbeids-takerne.

 

De offentlige tjenestepensjonene er alvorlig svekket ved innføring av delingstall og lavere indeksering. Dette har skjedd uten forhandlinger med de ansattes organisasjoner.

 

Innføring av obligatorisk tjenestepensjon er et gode for de gruppene som hittil ikke har hatt et slikt tilbud. Størst glede er det nok i livselskapene, her har disse firmaene fått en gedigen gavepakke fra myndighetene. Den økte tjenestepensjonen vil i praksis betales av den enkelte via lavere lønnsutvikling. Hvis en seriøst mente at pensjonsnivået burde bedres, ville det vært langt mer effektivt å gjøre det via en styrket folketrygd.

UHO har i denne sammenhengen fylt sin rolle som fagorganisasjon. At en ikke alltid får gjen-nomslag for synspunktene, må en regne med i et samfunn med sterke motkrefter som ønsker å bygge ned velferdsordningene. LO har derimot spilt en underlig rolle. Det er vanskelig å forstå at landets største fagorganisasjon aktivt krever - på kongressen - å få redusert viktige velferdsgoder som er av stor betydning for medlemsmassen. Forklaringen må ligge i det partipolitiske samarbeidet.

For Utdanningsforbundet og UHO blir det viktig nå å ta fatt i de elementene i reformen som fortsatt ikke er fastlagt. Det gjelder bl.a. følgende punkter:

 

􀂃 metoden for operasjonell fastlegging av delingstallet

􀂃 endelig profil og satsfastsetting for folketrygden

􀂃 avklaring av hvordan ordningen med omsorgspoeng skal endelig utformes

􀂃 godskriving av pensjonspoeng for studenter

􀂃 tidligpensjoneringen i folketrygden må konkretiseres, stortingsvedtaket åpner for ulike løsninger, det er viktig å arbeide for at tidligpensjonene blir på et akseptabelt nivå

􀂃 selv om mye er fastlagt om endringene i offentlige tjenestepensjoner, er det også her mye som fortsatt må avklares

􀂃 AFP-ordningen er utsatt til kommende tariffoppgjør, det kan bli vanskelige tak. Et viktig spørsmål her er retten til fortsatt poengopptjening i folketrygden.