Prøv med et smil

 

Etter nyttår måtte jeg igjen begynne å kjøre topptur hver morra, etter at jeg hadde fått en avtale om frikjøp på hel tid de siste  månedene før jul. Det å kjøre topptur er i seg elv helt OK, for jeg må innrømme at jeg savner kjøringa, passasjerene og alt det som er min egentlige jobb, når jeg blir låst fast i møter og kontorarbeid. Men problemet er at det er så mye å gjøre som hovedtillitsvalgt på Team Trafikk at tida ikke strekker til. Før jul hadde jeg derfor fått en tilnærmet normal arbeidssituasjon, med 45-50 timer arbeid i uka. Nå merker jeg at for å få gjort alt arbeidet må jeg arbeide opp mot 60 timer i uke, og det som går ut over vanlig arbeidstid får jeg ingen betaling for. Det betyr at jeg arbeider gratis ca. 20 timer pr. uke. I tilegg jobber jeg en del hjemme, men det er stort sett rene organisasjonssaker. Men selvsagt er dette frivillig, jeg kan når som helst si fra meg vervet som hovedtillitsvalgt. Det er ikke min personlige situasjon som er poenget. Poenget er at bedriften nekter å legge til rette for at tillitsvalgte skal få ordentlige arbeidsforhold. Og så klager de over at vi ikke er samarbeidsvillige nok. Vi prøver så godt vi kan å sikre våre medlemmer gode og levelige arbeidsvilkår, og vi prøver selvsagt også å få bedriften til å gå godt.  Men som jeg skrev i forrige nummer, føler vi ikke at alle i ledelsen gjør det samme.

 

Men som overskriften sier, så prøver jeg å ta alt dette med et smil. Det er faktisk en metode som kan anbefales i mange situasjoner. Jeg merker veldig godt at stemningen i bussen blir en annen når jeg er i godt humør og møter passasjerene med et smil. Da er det utrolig hvor ofte jeg får et smil tilbake, også fra unge og pene damer. ( smekk på fingrene – jeg er snart 50= gammel gris) 

Det er faktisk viktig å ikke gi opp, selv om ikke alt går så bra. Prøv med et smil i hverdagen, det gjør livet litt lettere å leve og hverdagen litt lysere.

 

Nye turnuser

De nye turnusene utløste som vanlig litt skuffelse blant mange. Til tross for noe forbedret i kjøretid på enkelte ruter, til tross for at de fleste 9 timers-skiftene er borte og til tross for en B-plan mindre er vi litt skuffet. Det henger sammen med at vi hadde store forhåpninger om å få gjort noe med lørdagene.( den single på A-plan og den 4. på B-plan). Ledelsen på Trafikkavdelinga var faktisk helt enige i at dette var et prioritert område. Vi satte mye inn på å få alle vikarer inn i fast 10 % stilling, med kjøring hver 3. helg. Ikke alle ble med, men over 80 personer har nå en slik stilling, mange etter mye diskusjon med oss. Vi fikk opplyst at dersom vi kom over 50 slike stillinger så kunne vi begynne å se på lørdagskjøringen. Men da turnusene endelig begynte å ta form, fikk vi beskjed om at dette nok ikke lot seg gjøre. Selv med 80 personer på faste helger kunne TT ikke ta sjansen på å redusere lørdagskjøringen til faste ansatte. Snakk om å føle seg lurt igjen, akkurat som sist. Vi foreslo da som et siste forsøk på å få til en forbedring som unne merkes, om ikke vi kunne få vekk alle B-planer i alle fall. Men nei, det lot seg nok ikke gjøre, men vi kunne fjerne 1-en B-plan. Jeg må innrømme at jeg ble så skuffet og forbannet at jeg reiste meg og gikk fra det siste forhandlingsmøtet i ren frustrasjon. 

Men nå må vi prøve igjen. Den eneste måten vi kan få gjort noe med lørdagene er å få flere deltidsansatte som kjører faste helger. Vi må gjøre nok et forsøk på å få tak i slike medarbeidere. Kanskje kan vi gjøre noe som tidligere er foreslått, nemlig å lære opp studenter og andre som vil kjøre i helgene helt fra bunnen av, dvs. med førerkort for buss + vår vanlige opplæring. Men det vil koste noen kroner å få dette i gang og jeg har mine tvil om ledelsens vilje til å satse på dette. Men vi får prøve med et smil her også, vi kan i alle fall ikke gi opp.

Av Ole R. Berg

TILBAKE